fredag 2. april 2021

Kristi tornekrone

 Da jeg var liten hadde vi en kristi tornekrone (Euphorbia milii) i stuekarmen. Jeg syns det var en fryktelig plante med de digre piggene.  Men den var fasinerende også! Det var ikke lenge mora mi gad ha den, for den mister bladene, og etter hvert dominerer piggene mer og mer. Jeg har kjøpt en plante, og her kan en se hvordan den så ut da den var nokså ny. Nå dominerer piggene: 


For et år siden eller noe sånt beskar jeg den ene greina på den for å se om den ville skyte på nytt. Det har den gjort. 

Det passa med planteportrett av denne på Langfredag, tenkte jeg. Jeg har lest på Wikipedia om planta. Den vokser på Madagaskar. Navnet har den fått fordi tornekronen soldatene satte på Jesus, skal ha vært laga av denne planta, og blomstene symboliserer blodsdråpene. En har tenkt seg at noen har tatt med seg planta til Midtøsten før Jesu tid.  Greinene er så myke at de kan tvinnes til en tornekrone: 


Det er vel mer sannsynlig at det har vært brukt en vanlig plante i Jerusalem på den tida. Krona var jo ikke ment som noe hederstegn. To arter fra Ziziphus slekten nevnes: En heter Ziziphus spina-christi, en annen er Ziziphus lotus. Begge skal vokse i området rundt Jerusalem. 

Kilder:  

Kristi tornekrone: https://en.wikipedia.org/wiki/Euphorbia_milii

Ziziphus-slekten: https://en.wikipedia.org/wiki/Ziziphus


lørdag 27. mars 2021

"Lusete" planter

Skadedyr på appelsintre


Første regnværsdag om våren uten frost: Da får de mest angrepne vinterhageplantene en tur ut for å få seg en dusj. Appelsintrærne er ille nå. 

Appelsinbusker

Kala er også veldig pjusk. I år har jeg i alle fall unngått at den har vokst masse inne. Den har stått nærmest døra (= et høyt vindu) som ofte står på gløtt pga katta. Da har den skjønt at det er vinter. Kanskje jeg kan få den til å blomstre i sommer?
Ved siden av står en hortensia som har tenkt å blomstre snart tross utrolig liten potte:

Hortensia og kala


En plante jeg må ha kjøpt en gang, men husker ikke når - og jeg som tror jeg er så fryktelig flink til å skrive alt i boka mi... Det er i alle fall en skimmia, tror jeg:

Skimmia

Jeg hører på Gardenes Question Time av og til. Hvis de skal anbefale planter på nordsida av huset, sier de ofte skimmia. Så derfor kom den med meg hjem, enda jeg visste den ikke var herdig her. Men det var et godt kjøp. Den har stått i samme potta i mange år, og er ufattelig lettstelt. Den overvintrer i vinterhagen uten å bli særlig påvirka av skadedyr.
Nå kan jeg snart begynne å ha den ute på nordsida av huset ved inngangsdøra bare jeg passer på å ta den inn når det er meldt frost. Da står den i 20° om natta, også ut i kulda igjen. Det klarer den fint. Pen er den også. 

Mammuttre

Høsten 2018 falt jeg for fristelsen og kjøpte en del  "eksotiske" frø. Mye var mislykka, men mammuttreet Sequoiadendron giganteum spirte, og det greidde jeg å holde i live, også i vinterhagen. Det sto at det var egna som bonsai, så da tenkte jeg at jeg kunne greie å ha det i potte en stund. Det er moro med sånne rare planter!
Apeskrekk er et annet morsomt tre jeg har lyst på, men da bør en visst få tak i ferske frø. 

I år har rosmarinen gjort seg ordentlig fin i vinterhagen: 

Rosmarin


Plantene i regnværet:


I år ble isen knust av bølgene. Jeg har vært nede og sett på hvordan den blir malt opp mot steinene. Den var tjukk i år også, så det er imponerende krefter i naturen. Men selv om vinden tror den er sterkest, så er det sola som vinner, jfr. historien om sola og nordavinden og mannen med frakken.


God helg!

torsdag 25. mars 2021

Spamkommentarer med lenker

Huff, jeg oppdaga en masse spamkommentarer med lenker på gamle blogginnlegg. De har dessverre liggi på bloggen lenge. Håper ingen har klikka på de lenkene! 
Jeg har gått igjennom alle kommentarene nå og sletta, og tror alt er borte. Dette var veldig leit, syns jeg. 

Da blir det kommentarmoderering. Håper ikke det blir for tungvint, for det er veldig koselig med kommentarene! 

Det var moro nå da jeg gikk igjennom alle kommentarene jeg har fått - så mange hyggelige saker vi har snakka om. Noen er det lenge siden jeg har "sett". Lurer på hvordan de har det. 

 Her går isen nå:

søndag 21. mars 2021

Drivhusdrømmer

Drivhustomta

Jeg drømmer om drivhus. I 2014 var vi på hagemessa og så de flotte sedertredrivhusene til Solfang, flotte drivhus fra Willab Garden og mer nøkterne drivhus fra Grønt Fokus og Gartnerteknikk. Jeg falt for Gartnerteknikk sine fordi de har isolasjonsglass i vinduene og tjukke plater. Dessuten hadde jeg hørt at Gartnerteknikk sine var veldig solide. 

Med fra hagemessa fulgte boka til Claus Dalby:


Der er det mye flotte hus og se! 

Jeg tør ikke bygge noe drivhus sjøl - jeg er en "grisebinge-snekker". Kaninbur og dyrkekasser klarer jeg, men drivhus tør jeg ikke sette i gang med. Dessuten vil det ha tatt ufattelig lang tid. 

Etter å ha tenkt i mange år, er jeg fortsatt ikke helt sikker på hva jeg vil med drivhuset. Jeg veit at jeg ikke har lyst til å bruke mye strøm til oppvarming siden jeg jo har en liten oppvarma vinterhage i huset. Samtidig hadde det vært moro å dyrke store vekster som ikke overlever ute som fersken, jasmin, banan, sitrus. Hadde sjølsagt ikke hatt noe i mot et drivhus til kokospalmer og dadler...

Hvor mye mildere klima kan man oppnå uten strøm i et drivhus? For å lære mer om dette, kjøpte jeg en e-bok om "solar greenhouses": 


Vegger som ikke tar inn sol, isoleres. Drivhuset orienteres med langsida mot sør. Takvinkel bestemmes av breddegrad: 

Dette huset har 35° takvinkel, som skal være bra her hos oss 60° nord.

Ved vintersolverv før jul står sola her bare 6,5° over horisonten. Så da kommer sola inn gjennom veggene i drivhuset. Ved vårjevndøgn står sola 30° over horisonten, og ved sommersolverv ved St.Hans står sola 53,5° over horisonten.  

Men 60° nord er det kort dag om vinteren: 

Ytterste sirkel viser lengden på dagen ved vårjevndøgn - det er jo 12 timer, fra 6 om morgenen til 6 om kvelden. Jeg har sett bort fra sommertid. Ved vintersolverv er dagen knapt 6 timer lang, dvs. det er kortere dag enn det som karakteriseres som full sol i hagesammenheng. 


Boka gjorde meg oppmerksom på en ting til: Soldager vs. dager med overskya vær. På YouTube kan en se filmer fra Canada der de dyrker hele året i drivhus, men det er i kaldt, tørt innlandsklima. Her er det Tyrifjordtåke mye av vinteren om ikke isen legger seg, og selv uten Tyrifjordtåka, kan det ofte være overskya. Da blir det lite soloppvarming av drivhuset om vinteren, og da hjelper ikke isolasjon og varmelagring. Jeg har slått fra meg helårsdyrking uten strøm.

Om kveldene ser jeg på gamle norske hageprogrammer på nrk.no: Hagen min.  Der er det også mange flotte drivhus der folk har god plass både til planter, men også til å sitte. Jeg kunne tenke meg god plass til å potte om. Nå foregår det på vaskerommet oppå en fryser: 


Det er skråning på nordsida av der drivhuset skal stå, og det går to gærne geiter i en binge der. Nordveggen betyr ikke noe for å slippe inn sollys. Jeg tenkte at jeg ville være veldig irritert over å måtte skifte ei rute som har gått i nordveggen - bortkasta penger! Derfor lurer jeg på å lage murvegg mot nord. Da kan huset legges helt inn til geitebingen. De får en kjølig plass om sommeren, og jeg slipper et sånt område som ikke brukes til noe. 

Jeg kunne tenkt meg en litt høy ringmur, for jeg planlegger å dyrke i potter og ikke bare direkte i jorda. Pottene tenker jeg er fine å skjule med en ringmur. Dessuten skal det gi mer stabilt klima i drivhuset. 

Da har jeg begynt å tegne litt:



Jeg har lyst på en terrasse rundt og kanskje noen opphøyde bed i forkant som avgrensning.

Dette blir ikke helårsdrivhus, men kanskje mars til oktober - avhengig av hvor tidlig kulda kommer om høsten? Druer får jeg til i drivhuset. Det fins jo sorter som er herdige på friland i H4 som herdighetssona her. Men jeg vil vel få flere druer enn jeg får her ute, håper jeg! 
Ferskentreet kan kanskje pakkes inn om det blir veldig kaldt? Jasminen og bananen kan sikkert dyrkes i potte og dras ned i kjelleren om høsten i stedet. Sitrus har jeg i vinterhagen - jeg har sådd appelsinsteiner, men de er små og har aldri blomstra. 
Masse tomater og basilikum vil jeg kunne få. 

Jeg har tenkt på at jeg kunne sette inn en innervegg og ha to soner i drivhuset. Om våren kunne jeg ha en sone til frøplantene som forhåpentligvis holdt seg lusefri, og en sone til driving av plantene som overvintrer i kjelleren, f.eks. har jeg tre engletrompeter. De har alltid masse lus på seg når de kommer opp fra kjelleren. De ser ganske stusselige ut. Men de kommer seg ute, men rekker aldri å blomstre før høsten begynner å nærme seg. Kunne jeg drive dem i drivhuset, ville de blomstre før. 

Det var drømmene mine. I går prikla jeg en hel haug med tomater. Det er nå planteoppdrett på et lagerrom, på badet og i stua. Snart skal jeg også begynne på gjesterommet. Kanskje neste vår kan jeg på denne tida flytte ut i drivhuset i stedet? - eller våren etter der... 

Nå blomstrer rosmarinen i vinterhagen: 



Og ute blomstrer en vårpotte jeg har fått fra kusina mi: 



God helg!





  

søndag 31. januar 2021

Siste lagringsgresskar blir suppe

 

'Crown Prince'

Gresskar er godt, og to gode lagringsgresskar er dette her, Cucurbita pepo 'Crown Prince' (som jeg har skrevet om før her), og Cucurbita pepo 'Small Sugar'.  Jeg burde jo heller tatt bilde av siste 'Small Sugar'. De er grønne og ganske små, og når de modnes, blir de skikkelig orange. Jeg plukker ofte inn grønne gresskar om høsten, for de tåler jo ikke frost. Også ligger de inne og modnes. Siste 'Small Sugar' ble også spist i januar for noen uker siden. Hvis gresskara får frostskader, trenger en ikke hive dem, men da må de renses og fryses med en gang. De frosne områdene på gresskaret vil råtne under lagring. Jeg har frosset ned ganske umodne gresskar, blir bra mat det også!

'Crown Prince' er et veldig vakkert gresskar når det er delt, syns jeg: 


Suppa: 


Jeg gadd ikke ta vare på frøene for i fjøset er det to stykker som elsker frø og skall: 


Mohair geiter. Dette er den ene som heter Perla.



lørdag 9. januar 2021

Årets første prikling og plantelys

 Dette er rekord. Vårlengselen var så stor at jeg sådde allerede den 11. desember chili, blodbeger, dichondra, kruspersille, vanlig grasløk og kinesisk grasløk i tillegg til erter. Grasløken har ikke spirt i 20 °C. Det er kanskje ikke så rart. Ertene har jeg allerede spist skudd fra. 


Fornøyd med blodbegerspirene mine!

Av chili har jeg sådd verdens nest sterkeste chili: Capsicum Chinense 'Bhut Jolokia', den kalles også "Ghosts' chili pepper" i følge denne lenken her: Bhut Jolokia Chili. Chili-Plant.com

Den andre chilien er mer vanlig sterk, men den er pen. Den har små frukter som stikker rett opp og er gule, orange, og lilla. Den er egna til pottedyrking. Det passer meg bra. Navnet er Capsicum Annuum 'Razzmatazz'.

Chili og blodbeger

Kruspersille, erter, to chili og en blodbeger + grasløkpottene

Noen av spirene var små, og vettuge gartnere hiver sjølsagt dem, men her er to av de små og en av de "normalt" store:


Nr. 24 er en passe stor Chili 'Razzmatazz', mens den lille til venstre er en blodbegerspire og den bitte vesle til høyre er en Chili 'Bhut Jolokia' spire. 

Når jeg begynner så tidlig, må jeg ha plantelys. Det har jeg. Før brukte jeg en diger Plug-and-Grow lampe. Det var ganske bra, men den gav nokså mye varme. Nå har jeg brukt LED noen år. 

Jeg har en 60 cm LED-lyslist på stuebordet bak julekrybba...:


Lyslista henger i et stativ, og under passer akkurat et av minidrivhusa mine. 

På badet har jeg mer lys: 


Nå er tørkestativet opptatt til sommeren (har et til, men det betyr planlegging mht. klesvask). Før hengte jeg lyslistene i et egenprodusert opplegg med noe kleshengere. Det var litt styrete, så i år har jeg kjøpt et stativ med snorer som er til disse lyslistene. Det er veldig lett å justere høyden på lyset over plantene. 

Det blir veldig fine planter med LED. Jeg bruker også lysrør (hvitt lys), men det lager varme og egner seg ikke i rom som er oppvarma virker det som. Da blir det for varmt for plantene i forhold til hvor mye lys de får. 

søndag 3. januar 2021

Rådyr i hagen

 Rådyr er søte, men de er de verste skadedyra i hagen her, sammen med vånd. Vånd er også søte, egentlig. Katta tar seg av dem. Ingen tar seg av rådyra, så de øker bare. Da jeg var liten, så vi en sjelden gang et rådyr. Rådyr var ikke skadedyr da, siden de var så få.

Rosene mine eter de på, men det er ikke så farlig, for jeg har mest kraftigvoksende roser. Det de spiser er sånt jeg uansett må skjære vekk til våren - tror jeg.  Ofte er det jo også en del snø her, og de er ikke så gode til å grave i løssnø med de tynne beina sine.

Men jeg har en asalea, planta i juni 2015, som de spiste alle blomsterknoppene av et år: Rhododendron 'Oriental Queen'.  Den har orange knopper og guloransje blomster. I fjor vinter dekka jeg den med granbar og i sommer blomstra den. 

Den feller bladene om høsten, og har flotte høstfarger. 

Nå har rådyra vært på besøk i hagen, men heldigvis ikke tatt den ennå:


Jeg har dekket den med granbar i dag:


Knoppebilde fra i fjor: 


I bakgrunnen blomstrer Rhododendron 'Cunningham's white'. Det var rådyrspor rundt den også, men det så ikke ut til at den hadde frista noe særlig: