fredag 17. september 2021

Mislykka sommerdyrking i vinterhagen

 


I år prøvde jeg å ha tomater og chili i vinterhagen min. En veit jo ikke om sommeren blir varm eller kald om våren, og i kalde somre er det ikke mange modne tomater jeg har fått på friland. Men det kommer nesten ikke sol i vinterhagen min om sommeren. Den er i det sørøstre hjørnet av huset. Det er tett tak og bare vinduer mot sørøst. Langsida er mest øst og utafor er det et epletre. En låve står nokså tett på litt baktil og passer på at skrå lav morgensol ikke kommer inn. 

Nå i september kommer sola inn, for nå står den ikke så høyt lenger. Så nå hadde tomatene begynt å sette knopper:


Jeg heiv alt ut, for jeg må ha en rein vinterhage for overvintringsplantene mine. Jeg har prøvd meg på et vintertomatprosjekt der tidligere som heller ikke var så vellykka. Det kunne kanskje ha gått med ekstralys. Sant å si har jeg ikke plass om vinteren til tomater der.

Chili-prosjektet var delvis vellykka. Chili 'Razzamatazz' har satt masse frukter. Mens Chili 'Bhut Jolokia' hadde såvidt begynt å blomstre nå: 


Den hadde vokst helt vilt. Masse og store blader - det betyr at den har fått lite lys. Jeg har kasta den ut og lagt den omkring planter jeg ikke vil at rådyra skal røre. Det er en veldig sterk chili. 

Jeg får fortsette å jobbe med drivhusdrømmen min. Her er det såkalt LNF-område, landbruk-natur og fritidsområde, så her gjelder ikke reglene om at en ikke trenger søke for hus under 50 kvm. Ha-ha!  Egentlig må en kanskje søke for å bygge hundehus, ikke veit jeg. I mars sendte jeg en epost til kommunen og spurte om reglene, men det har jeg ikke fått noe svar på. Nå har jeg tenkt at jeg får skrive en skikkelig søknad. Det satser jeg på å få gjort til vinteren når innhøstinga er over.

fredag 27. august 2021

Brakking med presenning

 


Vi har fått et område i skauen med skvallerkål Aegopodium podagraria. Hanefot er et navn jeg er vant med. Hos urtekildens planteleksiokon fant jeg ut at det latinske navnet aegopodium betyr geitefot. Jeg syns bladene likner mer på en hanefot enn en geitefot. Podagraria - likner jo på podagra, og det er fordi planta kan brukes mot gikt,  også urinsyregikt (podagra). 

Fordi planta ikke er giftig, har jeg ikke vært så ivrig på å kvitte meg med den. Men nå hadde den spredd seg til et temmlig stort område i skauen, så jeg tenkte nok er nok. 


Hele området ble dekka med presenninger + litt område uten skvallerkål langs sidene.
Vi festa presenningene langs kantene og hjørnene med teltpluggene våre. Dessverre var pluggene for tjukke for hullene i presenningen, men vi bant tau fra presenningen til pluggen:


Vi la også på steiner, spesielt på skjøtene mellom presenningene. 
Dette burde vi sikkert gjort i vår, men nå har vi begynt, også kan det bare ligge noen år. 

Jeg fant reklame for disse presenningene i Hagetidend. De er tjukke og virker veldig solide. Fargen er svart på overflaten som skal opp og lys mot bakken, sånn at bakken skal bli kokt. Jeg er litt spent på hva vånden syns om å kose seg under presenningen. Det kan jo være en fordel med våndreir der hvis de har vett på å ete opp skvallerkålrøttene. Det er langt til ting de ikke skal spise der som frukttre og tulipaner. 

tirsdag 17. august 2021

Plommer

 


Jeg har fått masse rotskudd rundt et grønn reine claude tre. I vår rådyrsikra jeg et rotskudd jeg hadde flytta, Rådyrskader på frukttre. Grønn reine claude kan visst vokse på egen rot. Treet er ganske gammelt og svært. Det er i alle fall ikke poda på grunnstamme som gir små og saktevoksende trær! Det har veldig god voksekraft, og står rett foran huset, så jeg skulle gjerne hogd det ned. Men plommene er ufattelige gode, så jeg må sikre meg et nytt plommetre først. Jeg har ikke sett grønn reine claude til salgs. Derfor har jeg prøvd med på å flytte rotskudd. 

Seinere i vår skjønte jeg at rotskudda neppe er grønn reine claude ved å se på blomstene. Her er blomstene til grønn reine claude: 


Og her er en av blomstene til rotskudda: 


Og plommene er vist øverst. De er små og litt skarpe i smaken, men gode. Jeg tror det er kirsebærplommer Prunus cerasifera. Blomsten likna på kirsebær, så i vår lurte jeg på om det var noe villkirsebær som hadde kommi seg opp. Området er ikke så langt unna der det var et villkirsebærkratt en gang i tida. 

Kirsebærplommer er brukt som grunnstamme, og den gir ikke saktevoksende tre, så det passer bra (kilde: https://www.efferus.no/Prunus domestica.html).

Det har stått et opaltre som har dødd i området også, men det var lite, så jeg ville tru det hadde en annen grunnstamme. 


mandag 16. august 2021

Slyngsøtvier

 

Slyngsøtvier Solanum dulcamara

Denne planta har jeg ikke lagt merke til før, men i år har jeg sett masse av den. Den har vokst i veikanten langs strekningen jeg går i Oslo mellom jobben og bussen. Og nå i sommer har jeg rydda i nedgrodde bed - og da har jeg finni flere. I går fant jeg en lang og svær en: 

Slyngsøtvier Solanum dulcamara

Jeg brukte "Google Lens" - og fant ut at det var slyngsløtvier Solanum dulcamara. En kan se på blomstene at den er i slekt med potet:

Slyngsøtvier Solanum dulcamara

Det er jo ikke akkurat en uvanlig plante, fant jeg ut. Den er flerårig. Hele planta er giftig. Spesielt bæra kan sikkert være fristende, så det er vel ikke så dumt å luke den bort. Før om åra har jeg sikkert luka den bort før den har blomstra eller satt frukt, og da er den jo ikke så spesiell. 

Den likner også litt på en plante jeg har som jeg kaller potetblomst. Jeg fikk den i 2009 og overvintrer den inne, Solanum rantonnetii het den på Latin før, men nå heter den Lycianthes rantonnetii. Den har blitt flytta fra Solanum-slekta til en egen slekt, men den er sammen med slyngsøtvier og potet i søtvierfamilien. Den har vært utrolig flott i år. Den har nok likt den varme juli-sommeren. 

Potetblomst Lycianthes rantonnetii

Søtvierfamilien er stor og det er mange flere hageplanter fra den hos meg: Tomat (Lycopersicon), chili (Capsicum) og tobakkplanter (Nicotiana). Andre vanlige hageplanter som også er i søtvierfamilien er petunia (Petunia) og alle Physalisplantene (kinesisk lykt, fysalis, tomatillo). Schizanthus er også med, den har jeg sådd noen år, men ikke i år. Det er mange flere spennende planter og hageplanter i denne familien, se Wikipedia, søtvierfamilien.


mandag 3. mai 2021

Rådyrskader på frukttre


 Vi har mye rådyr. De beskjærer roser og frukttre, men tar ikke alltid hensyn til at planten skal overleve. De store frukttrea er det ikke så farlig med - de tåler litt skuddbeiting. Men denne vesle stiklingen min trudde jeg de hadde drept med beitinga si i år: 


Det er en rotstikling fra grønn Reine Claude. De skal vokse på egen rot, så jeg tror jeg skal få grønne Reine Clauder på disse stiklingene også. Mortreet står så dumt, så jeg vil gjerne bli kvitt det, og det er alt for svært til å flyttes. Plommene er kjempegode. 

Nå er treet blitt muse- og rådyrsikra:


Det er kyllingnetting og tre pinner i jorda - fant noe hasselskudd som jeg rensa for bark nederst så det ikke blei stiklinger av dem også. Musesikring er sånn nett som en får kjøpt på hagesenter, satt rundt stamen nederst.

Noen kjøpte plommetre er også rådyrskada: 


Hovedstammen er beskytta, men det spørs vel åssen det går med den ene greina som er så avskrapa med bark. 

Det er mye skade rådyr gjør, men det er liksom ikke lov å kalle dem skadedyr. 

Vånden spiste opp mye av rota av en plommestikling jeg hadde i potte en vinter. Jeg hadde lagt høy rundt potta for å isolere den. Høy tilkaller vånd... Dette skjedde i fjor vinter. Jeg fikk redda planta vekk fra vånden, men den ble ståendes i potta over den iskalde vinteren vi hadde i år. Det ser faktisk ut til at treet har overlevd. Nå har jeg planta og rådyrsikra det på sammen måte. Er jeg heldig, får jeg to grønn-plommetre nå!

fredag 2. april 2021

Kristi tornekrone

 Da jeg var liten hadde vi en kristi tornekrone (Euphorbia milii) i stuekarmen. Jeg syns det var en fryktelig plante med de digre piggene.  Men den var fasinerende også! Det var ikke lenge mora mi gad ha den, for den mister bladene, og etter hvert dominerer piggene mer og mer. Jeg har kjøpt en plante, og her kan en se hvordan den så ut da den var nokså ny. Nå dominerer piggene: 


For et år siden eller noe sånt beskar jeg den ene greina på den for å se om den ville skyte på nytt. Det har den gjort. 

Det passa med planteportrett av denne på Langfredag, tenkte jeg. Jeg har lest på Wikipedia om planta. Den vokser på Madagaskar. Navnet har den fått fordi tornekronen soldatene satte på Jesus, skal ha vært laga av denne planta, og blomstene symboliserer blodsdråpene. En har tenkt seg at noen har tatt med seg planta til Midtøsten før Jesu tid.  Greinene er så myke at de kan tvinnes til en tornekrone: 


Det er vel mer sannsynlig at det har vært brukt en vanlig plante i Jerusalem på den tida. Krona var jo ikke ment som noe hederstegn. To arter fra Ziziphus slekten nevnes: En heter Ziziphus spina-christi, en annen er Ziziphus lotus. Begge skal vokse i området rundt Jerusalem. 

Kilder:  

Kristi tornekrone: https://en.wikipedia.org/wiki/Euphorbia_milii

Ziziphus-slekten: https://en.wikipedia.org/wiki/Ziziphus


lørdag 27. mars 2021

"Lusete" planter

Skadedyr på appelsintre


Første regnværsdag om våren uten frost: Da får de mest angrepne vinterhageplantene en tur ut for å få seg en dusj. Appelsintrærne er ille nå. 

Appelsinbusker

Kala er også veldig pjusk. I år har jeg i alle fall unngått at den har vokst masse inne. Den har stått nærmest døra (= et høyt vindu) som ofte står på gløtt pga katta. Da har den skjønt at det er vinter. Kanskje jeg kan få den til å blomstre i sommer?
Ved siden av står en hortensia som har tenkt å blomstre snart tross utrolig liten potte:

Hortensia og kala


En plante jeg må ha kjøpt en gang, men husker ikke når - og jeg som tror jeg er så fryktelig flink til å skrive alt i boka mi... Det er i alle fall en skimmia, tror jeg:

Skimmia

Jeg hører på Gardenes Question Time av og til. Hvis de skal anbefale planter på nordsida av huset, sier de ofte skimmia. Så derfor kom den med meg hjem, enda jeg visste den ikke var herdig her. Men det var et godt kjøp. Den har stått i samme potta i mange år, og er ufattelig lettstelt. Den overvintrer i vinterhagen uten å bli særlig påvirka av skadedyr.
Nå kan jeg snart begynne å ha den ute på nordsida av huset ved inngangsdøra bare jeg passer på å ta den inn når det er meldt frost. Da står den i 20° om natta, også ut i kulda igjen. Det klarer den fint. Pen er den også. 

Mammuttre

Høsten 2018 falt jeg for fristelsen og kjøpte en del  "eksotiske" frø. Mye var mislykka, men mammuttreet Sequoiadendron giganteum spirte, og det greidde jeg å holde i live, også i vinterhagen. Det sto at det var egna som bonsai, så da tenkte jeg at jeg kunne greie å ha det i potte en stund. Det er moro med sånne rare planter!
Apeskrekk er et annet morsomt tre jeg har lyst på, men da bør en visst få tak i ferske frø. 

I år har rosmarinen gjort seg ordentlig fin i vinterhagen: 

Rosmarin


Plantene i regnværet:


I år ble isen knust av bølgene. Jeg har vært nede og sett på hvordan den blir malt opp mot steinene. Den var tjukk i år også, så det er imponerende krefter i naturen. Men selv om vinden tror den er sterkest, så er det sola som vinner, jfr. historien om sola og nordavinden og mannen med frakken.


God helg!