lørdag 8. september 2018

Rosene om høsten

Ny rose i år, Charles Austin. Den skal være herdig, H5 i følge sortslista til Norsk roseforening. Jeg pleier å ta med meg den sortslista når jeg skal handle. Ofte har jeg jo ei liste med roser jeg ønsker meg, men som oftest finner jeg ikke noen av dem. Da er det kjekt å kunne slå opp dem jeg finner i gartneriet. I sortslista står det også f.eks. om rosa er utsatt for sykdom, om den tåler regn, om den dufter osv. Det siste syns jeg er litt viktig. Mer rosebilder, Charles Austin (som var faren til David Austin):

Jeg har også kjøpt Gertrude Jekyll rose. Den rosa blomstrer ikke nå, men har skudd. Det var en mindre busk da jeg kjøpte den enn Charles Austin. Gertrude Jekyll rosa er nok en skjørere rose enn Charles Austin, så jeg er litt spent på hvordan det går. Herdigheten skal være H4 (sortslista).
Bilde fra i sommer:
Det var en fantastisk rose å plukke inn fordi den dufta så godt - og er pen og den sto lenge.

Jeg har to Austin-roser til:
Mary Rose, som ikke blomstrer nå, men snart. Den er rosa.




Og Winchester Cathedral som egentlig er en helt lik rose, bare at den er hvit. Den blomstrer nå:


I sommer røpa den likheten med Mary Rose:

En del av en blomst var blitt rosa. Det er morsomt med planter som kan finne på sånt.

De engangsblomstrende rosene mine har nyper:
Rosa foetida 'Bicolour'

'Dronningen av Danmark'

Rosa spinosissima

'Lykkefund'


I tillegg hadde jeg Hurdalsrosa som vi flytta som diger busk en høst. Sommeren etter blomstra den så fint den aldri har gjort, og året etter døde den. Men det var kommet en rotskudd et stykke fra der den sto, og det har jeg latt stå. Jeg har hørt at Hurdalsrosa kan sette rotskudd et stykke fra. Kanskje skuddet blomstrer til neste år...
Herdighet på disse rosene: Hurdalsrose H7,  Rosa foetida 'Bicolour' H6, Dronningen av Danmark og Lykkefund H5-6 og pimpinillerosa (rosa spinosissima) vet jeg ikke helt fordi jeg vet ikke helt hva slags rose den er (en familierose) - H5-H8?

Andre remonterende roser:

Dette er Hansaland som er veldig frisk, blomstrer i ett sett og har pene blomster, men den dufter ikke.
Herdighet H5-6. Rugosapreg.


Over er Prairie Dawn. Den er remonterende, men blomstrer mye mindre enn Hansaland. Det ser nesten litt vill ut fordi den ikke har så mange blomster, den har ganske enkle blomster og bladverk som ser litt vilt ut. Jeg syns den er søt. Den er skikkelig herdig, H7. 

Tommelise er en kryprose med rødlige blomster som jeg også har. Den måtte jeg flytte i vår, og med den tørkesommeren vi fikk, var ikke det så gunstig. Den er ikke død, men har ikke blomstra så mye. Den har også enkle blomster, herdighet H5-6.

Peace (stilkrose) og Chinatown, begge H4-5 og begge gulaktige, men Peace er også litt rosa i blomsten, blomstrer heller ikke. De ser ut til å ha begynt å gjøre seg klar til høsten. Egentlig tenker jeg det er bra. Jeg har begynt å dekke dem nokså godt med granbar når frosten kommer, og det har hjulpet godt på tilbakefrysingen av skuddene. Da kommer de før med blomster enn når de fryser helt ned til bakken.

Den siste rosa som blomstrer nå  er Louise Odier:


Det er en vakker rose som dufter helt fantastisk. Den remonterer, men har hatt litt pause nå - så den blomstrer ikke akkurat kontinuerlig. Den er bra herdig, H5.





torsdag 30. august 2018

Kolibri i hagen?

Tidligere i august så jeg nesten en kolibri i hagen min:

Det var en svær nattsvermer som spiste nektar av sommerfuglbusken. Det var i kveldinga. Den har vel snabel og ikke nebb, men flakser skikkelig fort med vingene og står stille i lufta akkurat som kolibrien.

Som dere ser av kommentarene under, så viste Marit hva det var: Macroglossum stellatarum - og her er riktig link til artsdatabanken. Den heter dagsvermer og arten er immigrant i Nord-Europa, men vi hadde en masseinvasjon i 2006 - i følge Artsdatabanken. Det er en hørbarlyd når den suger nektar, og det var det som gjorde at jeg la merke til den. Den hører til i familien tussmørkesvermere og det passer bedre enn nattfly!

Her er mine gamle, gale spekulasjoner:
Jeg har ikke sett sånn før og lurte på hva det var. Kanskje er det 'rødt pyramidefly' pga de rødaktige vingene? Det er i alle fall et nattfly, har jeg bestemt meg for. Jeg lurer på om det er underfamilien Amphipyrinae - og av de fire på denne nettsida: artsdatabanken.no
syns jeg rødt pyramidefly likna mest.
Men jeg har virkelig ikke peiling. Moro om noen greier å se hva det er ut fra disse bildene:

Det kan se ut som de nederste vingene er mer røde, enn de øverste. Det er derfor jeg gjetter på rødt pyramidefly. Skulle hatt bilde av den når den satt stille.

Den likte i alle fall sommerfuglbusken godt.

I år har en sommerfuglbusk som jeg sådde i 2015 blomstra for første gang - og den var hvit. Alle de andre har vært lilla. I vår prøve jeg å flytte noen. Det var noe forferdelig svære røtter de hadde ordna seg på 3 år.  Jeg tenkte vel egentlig at de ikke skulle være herdige her, men var jeg heldig, ville de komme fra rota.  Men det blir svære buskas, så da må de flyttes. En har til og med sådd seg sjøl.


onsdag 29. august 2018

Poteter etter tørkesommer

 
I år la jeg poteter til groing 20. april og 19. mai satte jeg dem. Jeg kjøpte forholdsvis tidlige sorter. Berber har jeg hatt i flere år nå. Den liker jeg godt. Den får mange og svære poteter vanligvis. I år er det annerledes. Vi har hatt vanningsforbud i hele sommer. Heldigvis er ikke potetåkeren i full sol hele dagen. 
Tørråte får vi alltid på dem, så graset forsvinner i august. Skurv har vi også ofte, men ingen av delene er så farlig vanligvis. Potetene er gode likevel. I år er berber knøttsmå. 
De andre to sortene jeg kjøpte i år var Juno og Carolus. De har jeg ikke hatt før. Carolus skal være sterk mot tørråte. Det er ikke noen tydelig forskjell på Carolus randa og de andre to potetrennene. Carolus er en litt seinere sort enn de to andre.
Størrelsen er vel omtrent som Berberpoteten på det første bildet. Mer Carolus-poteter:
Den som imponerte mest med størrelsen i år var Juno:

Den er litt større enn fyrstikkeska, men det ser vel ikke så veldig imponerende ut. 
Så tørke gir små, men gode poteter, og skurv og tørråte gjør ikke noe, er erfaringene fra denne sommeren. Jeg er glad jeg satsa på tidlige sorter i år. 

torsdag 16. august 2018

Montbresia

Nå blomstrer montbresia. Den har knoller som må tas inn om vinteren her i sone H4, trodde jeg. Men de plantene på bildet over har overvintra fra i fjor. Det er ikke alltid jeg får med meg alle knollene så nå kan jeg se hvor jeg har hatt montbresia. De står i et sørvestvent skrånende bed, og det er bra drenering. I tillegg har egentlig ikke vintrene vært veldig harde i det siste. I mars var det rundt 15 kuldegrader, men da var det tjukt med snø her.
Mer spredte montbresia-knoller fra tidligere plasseringer:

De første knollene jeg så overvintra, var disse:
De står rett bak denne svære planta - en kuletistel som er kjempehøy:
Så de får ikke mye sol, men blomstrer gjør de. Knollene jeg har båret ned i kjelleren hver høst og opp hver vår, blomstrer ikke:
Jeg har syntes det har vært så rart at den aldri blomstra.  Den har masse blader - det er en tung sak jeg drasser på hver høst og vår. Jeg tror jeg fikk forklaringen på forrige "Gardenes Question Time" på BBC. Montbresia er akkurat som påskeliljer og mange andre; de slutter å blomstre når knollene blir for tette. Neste år skal den deles etter at jeg har båret den opp fra kjelleren!

Jeg tør ikke satse på full herdighet av montbresia her i sone H4 (som kanskje går mer og mer mot H3), men det er moro med dem som klarer seg. Denne planta har jeg fått av mora mi, som har fått den av en nabo - og kanskje har den vokst en gang på gården til Svarstad, mannen til Sigrid Undset. Den gården er rett bort i her. På BBC sa de at montbresia vokste som ugras. Det er det litt igjen til her.

torsdag 9. august 2018

Dyrke luffa - egen vaskesvamp... og druer

Jeg hørte om vaskesvampen, luffa aegyptiaca og fikk lyst å prøve i år. De spirte lett - akkurat som gresskar. Det er en tropisk plante, så jeg har hatt den i vinterhagen. På forsommeren blomstra den, og jeg fikk en frukt:

Frukta har ikke vokst noe særlig, derimot vokser bladverket masse. Planta slutta fort å blomstre:
Planta fikk litt gjødsel tidlig i sommer (vanlig hagegjødsel), og det er det jo litt nitrogen i - som jo kan gi mye bladvekst. Jeg lurer likevel på om det er temperaturen som er mest problem, for nå er det ikke lenger tropevarme her. Jeg lufter i drivhuset for det er viktigst at drueplanta som vokser sammen med den, ikke blir spist opp av meldugg.

Jeg har greidd å holde melduggen nesten i sjakk i sommer med jevnlig sprøyting med en blanding av atamon, grønnsåpe og rødsprit. Nå tror jeg at den kan greie å lage en treaktig stamme som det kan komme druer fra til neste år - håper jeg!

søndag 14. januar 2018

Rosene sover under snøen

I år har jeg ikke dekka rosene i det hele tatt, bare lagt en del kompost over røttene seint på 
høsten, men i år er det snø. Kanskje går det bra?

Hansaland

Louise Odier

Winchester Cathedral

Mary Rose

Tommelise helt under snøen.
Forsytia og sommerfuglbusk over snøen.

Dronningen av Danmark

Peace

Chinatown

Praire Dawn

Kapusinerrose

Pimpinillerose

Lykkefund

lørdag 1. juli 2017

Hesjing og høytransport

Etter 1,5 uke på hesja kunne vi ta inn høyet i dag. Det er korteste tørketid hittil, men det har aldri vært så perfekt høy-vær: Sol, varme og vind og ikke noe nedbør.

20. juni så det slik ut:




Vi hadde noen få gamle halvråtne hesjestaur. De ble pensjonert og bytta ut med helt vanlige gjerdestaur. Det er steinete, leirete jord. I tørt vær er det beinhardt å få ned staurene, så her er det mannfolkarbeid.

Her er den ene hesja etter at vi tømte den i dag. Vi får fire strenger på hver staur:


 Og vi bruker skruer til å feste strengen. I tillegg vises den fine hesjestreng-vinda. Den hjelper godt mot tvinn på strengen når den rules ut.

Vi har ingen hest og høyvogn, men vi bygde hus for noen år siden og da fikk vi en diger bygge-presenning. Den har vi brukt i tre år til å dra høyet inn på låven:


I år var vi så glupe at vi kom på at tauene kunne festes i et magebelte fra en ryggsekk. Da ble det mye bedre å dra. Vi får 14 strengelengder på hvert lass (3,5 rom av hesja). Nå er høyet i hus, så nå kan det godt komme regn.

Vi har tjukt med vånd på jordet. Før hadde vi en del kløver i høyet, men jeg tror vånden har spist opp kløverrøttene. Nå er det nesten bare gras.

Typisk vånd hull og jordhaug rundt.



God helg!