søndag 21. november 2021

Høstasters

 

Høstasters blomstrer seint. Disse har jeg fått fra mora mi som var lei av å ha ei plante som ikke alltid kom i blomst. Den står i sørvendt skråning nå. I år har høsten vært mild, så den blomster godt. 

Den er ei veldig kjekk plante, syns jeg. Den blomstrer aleine nå, og holder på selv om det har vært nattefrost med rim på bakken flere netter (minus et par grader). 


Da vi flytta hit, fikk vi ei potte med asters fra butikken: 


Man veit jo at asterse er en staude, så den ble sjølsagt planta ut. Den lever som bare det, men har aldri blomstra. I år har den kommi lengre enn noen gang før: 


Jeg har plass, så jeg hiver den ikke. Med den globale oppvarminga, kan det jo tenkes at høsten blir så mild og lang at den rekker å blomstre til slutt. 
Det er jo ikke noe å håpe på om en skal tenke på litt flere enn seg sjøl. 

Ingen av plantene veit jeg egentlig hva er - utenom at de er "asters", og siden de blomstrer om høsten, tenker jeg de er høstasters. Den som ikke rekker å blomstre, er sikkert amerikansk asters - og da er den egentlig ikke en asters, men en Symphyotrichum.  Plantene blir visst hormonstimulerte etter hva jeg har hørt, så de blir mye kortere enn de egentlig er, og blir pressa i blomst - voldsom blomstring. Flotte er de jo, men det er jo litt juks.

Høstastersen som rekker å blomstre, er visst også en Symphyotrichum. Det fins visst mange gamle sorter av sånn høstasters i Norge som er litt mer tilpassa klima vårt. Så egentlig har jeg ingen Aster...

Om de forvirrende astersene her: Asters - høstens blomstrende staude - Nibio


søndag 17. oktober 2021

Rosedøden vinteren 2020-2021

 

Måledata fra nærmeste værstasjon fra september 2020 til september 2021

Masse nedbør som regn og lite snø kombinert med kulde, er ikke beste overvintringsvær. I tillegg var det en periode med varmt vårvær etterfulgt av frost. Det døde mange roser hos meg. 

Lenke til måledataene:  historikk på yr.no

Jeg har oppgitt herdighet på alle rosene, og de opplysningene kommer fra den gamle Sortslista (3. opplag 2006) til Norsk Roseforening https://norskroseforening.no/. De er i ferd med å lage en ny oppdatert sortsliste. Den er veldig nyttig å ha med seg når en er på rosehandel!

Mary Rose (herdighet H5) overvintra og er flott nå, i blomst:



Mary Rose står inntil låveveggen sørvestvendt. Akkurat i dette tilfellet, var det ingen ulempe med takskjegg. Det er jo ikke spesielt lurt å plante rosene for nære husveggen fordi det ofte er for tørt. Det er ikke takrenne over Mary. Men det er fall i fra husveggen, og det har nok vært fint i høst.

To andre roser som har overvintra flott er Gertrude Jekyl (herdighet H4, jeg vil tro den kommer til å bli satt til mer herdig i ny utgave av Sortslista) og Augusta Luise (herdighet fant jeg ikke i Sortslista, Hesleberg gartneri oppgir H5, https://hesleberg.no).  Disse to rosene og Mary Rose fraus ned, men har kommi seg i løpet av sommeren.


Augusta Luise


Gertrud Jekyll uten blomsterknopper


To roser som ikke har kommi seg særlig er Hansaland (herdighet H5-6) og Louise Odier (herdighet H5). De står i tunet med mindre sol, men nokså lunt. 

Hansaland

Louise Odier

Hansaland har bare et skudd fra rota, med masse blomster. Louise Odier har hatt noen blomster tidligere i høst. Den har noen tynne puslete skudd. Det er herdige roser, men jeg er litt spent på overvintringa av dem når de er så puslete nå. De har fått kompost rundt rota. De skal få mer dekke etter hvert. Det er noen flotte roser begge to. 


Lykkefund (herdighet H5-6) og klematisen (Jackmanii) var ikke prega av vinteren. De blomstra flott, men dessverre uten at de ble fotografert i år. 

Tre andre roser som ikke plagdes særlig av vinteren var Dronningen av Danmark (herdighet H5-6), Praire Dawn (H7) og en spinosissima rose som er en arverose (herdighet H7-8), kalt pimpinelle-rose i familien (er det gamle navnet på de rosene, så vidt jeg vet). Det fins visst flere sånne rose-varianter fra gårdene rundt omkring har jeg lest i Rosebladet til Norsk roseforening. Min rose er nærmere beskrevet her av meg Rosa spinosissima.

De døde rosene mine er: 

  • 'Chinatown', 2014-2021, herdighet H4-5
  • 'Peace', 2016-2021, herdighet H4-5
  • 'Winchester Cathedral', 2016-2021, herdighet H4
  • Rosa Foetida 'Bicolor', 2016-2021, herdighet H6
  • 'Tommelise', 2016-2021, herdighet H5-6
  • 'Charles Austin', 2018-2021, herdighet H5

Winchester Cathedral er en sport av Mary Rose med hvite blomster. Sortslista oppgir herdighet H4 på den og H5 på Mary Rose. Det er litt rart, for jeg har trodd de rosene var nokså like med unntak av fargen på blomsten. En sport kan oppstå slik ut fra det jeg har skjønt: En Mary Rose har plutselig funnet på å lage ei grein med hvite blomster. Tar en avleggere av den greina - og den sporten er stabil, så får man hvite roser. Sporten kan være ustabil, og da går den tilbake til rosa roser. Jeg fikk roser som var både røde og hvite på min Winchester Cathedral en gang, se her. 

Rosa Foetida burde ha vært herdig nok, men den tok kvelden likevel. Den var hardt ramma av rust året før, så den hadde gjerne lite å gå på. Den er en rose soppen elsker!

Til våren skal jeg kjøpe roser som skal plantes på godt drenerte, men ikke tørre plasser, hvis jeg finner det da! Lunt skal det også være. Det er i alle fall mer plass ved sida Mary innmed låveveggen. 

Jeg dekker de fleste rosene med granbar ved juletider, for da har vi alltid masse bar fra juletreet vi har hogd. Rosene blir planta med podestedet godt under jorda. Jeg skal passe bedre på drenering nå enn før. Også håper jeg at forrige vinter/vår var en unntaksvinter/vår!

I går var det høstjobbing: Alle plantene som snart skal ned i kjelleren for overvintring, står til tørking i utestua for at ikke pottene skal bli for tunge. De skal ned ei bratt kjellertrapp.



God helg!


onsdag 6. oktober 2021

Ompotting av gamle kaktus

 


I dag har jeg potta om to kaktus som er omtalt tidligere her som familiemedlemmer: Stueplanter - familiemedlemmer?

De har stått på lista mi over ting jeg må gjøre hver vår i mange år, men jeg rekker aldri sånt om våren. 

Begge to var svært skeiv-vokste og måtte stå støtta inntil vinduet ellers falt de over ende. Her er den verste: 


Sånne piggete venner er ikke så lett å håndtere. Jeg har lest at det er lurt å pakke kaktusen inn i en avis og i tillegg hadde jeg de beste og tjukkeste hagevottene. Kakusjorda blanda jeg av steinjord, grus, sand, lecakuler og litt kjøpekompost. Den nye potta er tyngre enn den gamle terrakotta-potta og fylt med tunge stein i stedet for lecakuler i bånn. Jeg brukte en løvetannstikke og stakk rundt langs kanten for å få kaktusen ut av potta.


Nå står den mye bedre i potta si, men jeg måtte støtte den opp med noen nokså store steiner:


Denne kaktusen og en til har fulgt meg siden 1978. Her er de klippa ut av et bilde fra 2007 - da var de mindre: 




onsdag 22. september 2021

Engletrompeter

 

I år blomstrer engletrompetene ganske godt, men først nå i september. August var kald, så jeg regna ikke med mye blomstring på engletrompetene i år. Men kanskje de omsider har skjønt at de bor i et kjølig klima?


De ble sådd i januar 2014 og det er bilde av dem her i fra mars samme år. Det tok noen år før de blomstra første gangen. Jeg tror at en av dem fortsatt aldri har blomstra. Det er tre stykker jeg har nå. I vår tok jeg to avleggere, for det fortalte Anne fra hagen vår at var lett. Det stemmer! Fordelen er jo at det ikke er så store planter som skal bæres ned i kjelleren hvert år. I år tar jeg vare på de tre store og de to avleggerne likevel, for sikkerhetsskyld... 


Pottene med engletrompeter står tett inntil hverandre og med vindbeskyttelse, for at de ikke skal falle over ende i vinden. De står på den delen av terrassen som får mest sol. 


Fra spiseplassen på terrassen. I dag tipper jeg vi kan spise formiddagsmat der. Men nå går det mot slutten med utespising. 


Litt mer septemberterrasse. Agapantusene mine har blomstra flott og fortsatt gjør de det. De holder på lenge. Vi får små blå druer på drueplanta i år. I bakgrunnen er det et stort kaninbur med presenning på taket. Kaniner liker ikke så godt regnvær. 

fredag 17. september 2021

Mislykka sommerdyrking i vinterhagen

 


I år prøvde jeg å ha tomater og chili i vinterhagen min. En veit jo ikke om sommeren blir varm eller kald om våren, og i kalde somre er det ikke mange modne tomater jeg har fått på friland. Men det kommer nesten ikke sol i vinterhagen min om sommeren. Den er i det sørøstre hjørnet av huset. Det er tett tak og bare vinduer mot sørøst. Langsida er mest øst og utafor er det et epletre. En låve står nokså tett på litt baktil og passer på at skrå lav morgensol ikke kommer inn. 

Nå i september kommer sola inn, for nå står den ikke så høyt lenger. Så nå hadde tomatene begynt å sette knopper:


Jeg heiv alt ut, for jeg må ha en rein vinterhage for overvintringsplantene mine. Jeg har prøvd meg på et vintertomatprosjekt der tidligere som heller ikke var så vellykka. Det kunne kanskje ha gått med ekstralys. Sant å si har jeg ikke plass om vinteren til tomater der.

Chili-prosjektet var delvis vellykka. Chili 'Razzamatazz' har satt masse frukter. Mens Chili 'Bhut Jolokia' hadde såvidt begynt å blomstre nå: 


Den hadde vokst helt vilt. Masse og store blader - det betyr at den har fått lite lys. Jeg har kasta den ut og lagt den omkring planter jeg ikke vil at rådyra skal røre. Det er en veldig sterk chili. 

Jeg får fortsette å jobbe med drivhusdrømmen min. Her er det såkalt LNF-område, landbruk-natur og fritidsområde, så her gjelder ikke reglene om at en ikke trenger søke for hus under 50 kvm. Ha-ha!  Egentlig må en kanskje søke for å bygge hundehus, ikke veit jeg. I mars sendte jeg en epost til kommunen og spurte om reglene, men det har jeg ikke fått noe svar på. Nå har jeg tenkt at jeg får skrive en skikkelig søknad. Det satser jeg på å få gjort til vinteren når innhøstinga er over.

fredag 27. august 2021

Brakking med presenning

 


Vi har fått et område i skauen med skvallerkål Aegopodium podagraria. Hanefot er et navn jeg er vant med. Hos urtekildens planteleksiokon fant jeg ut at det latinske navnet aegopodium betyr geitefot. Jeg syns bladene likner mer på en hanefot enn en geitefot. Podagraria - likner jo på podagra, og det er fordi planta kan brukes mot gikt,  også urinsyregikt (podagra). 

Fordi planta ikke er giftig, har jeg ikke vært så ivrig på å kvitte meg med den. Men nå hadde den spredd seg til et temmlig stort område i skauen, så jeg tenkte nok er nok. 


Hele området ble dekka med presenninger + litt område uten skvallerkål langs sidene.
Vi festa presenningene langs kantene og hjørnene med teltpluggene våre. Dessverre var pluggene for tjukke for hullene i presenningen, men vi bant tau fra presenningen til pluggen:


Vi la også på steiner, spesielt på skjøtene mellom presenningene. 
Dette burde vi sikkert gjort i vår, men nå har vi begynt, også kan det bare ligge noen år. 

Jeg fant reklame for disse presenningene i Hagetidend. De er tjukke og virker veldig solide. Fargen er svart på overflaten som skal opp og lys mot bakken, sånn at bakken skal bli kokt. Jeg er litt spent på hva vånden syns om å kose seg under presenningen. Det kan jo være en fordel med våndreir der hvis de har vett på å ete opp skvallerkålrøttene. Det er langt til ting de ikke skal spise der som frukttre og tulipaner. 

tirsdag 17. august 2021

Plommer

 


Jeg har fått masse rotskudd rundt et grønn reine claude tre. I vår rådyrsikra jeg et rotskudd jeg hadde flytta, Rådyrskader på frukttre. Grønn reine claude kan visst vokse på egen rot. Treet er ganske gammelt og svært. Det er i alle fall ikke poda på grunnstamme som gir små og saktevoksende trær! Det har veldig god voksekraft, og står rett foran huset, så jeg skulle gjerne hogd det ned. Men plommene er ufattelige gode, så jeg må sikre meg et nytt plommetre først. Jeg har ikke sett grønn reine claude til salgs. Derfor har jeg prøvd med på å flytte rotskudd. 

Seinere i vår skjønte jeg at rotskudda neppe er grønn reine claude ved å se på blomstene. Her er blomstene til grønn reine claude: 


Og her er en av blomstene til rotskudda: 


Og plommene er vist øverst. De er små og litt skarpe i smaken, men gode. Jeg tror det er kirsebærplommer Prunus cerasifera. Blomsten likna på kirsebær, så i vår lurte jeg på om det var noe villkirsebær som hadde kommi seg opp. Området er ikke så langt unna der det var et villkirsebærkratt en gang i tida. 

Kirsebærplommer er brukt som grunnstamme, og den gir ikke saktevoksende tre, så det passer bra (kilde: https://www.efferus.no/Prunus domestica.html).

Det har stått et opaltre som har dødd i området også, men det var lite, så jeg ville tru det hadde en annen grunnstamme.