Montbresia

Nå blomstrer montbresia. Den har knoller som må tas inn om vinteren her i sone H4, trodde jeg. Men de plantene på bildet over har overvintra fra i fjor. Det er ikke alltid jeg får med meg alle knollene så nå kan jeg se hvor jeg har hatt montbresia. De står i et sørvestvent skrånende bed, og det er bra drenering. I tillegg har egentlig ikke vintrene vært veldig harde i det siste. I mars var det rundt 15 kuldegrader, men da var det tjukt med snø her.
Mer spredte montbresia-knoller fra tidligere plasseringer:

De første knollene jeg så overvintra, var disse:

De står rett bak denne svære planta - en kuletistel som er kjempehøy:

Så de får ikke mye sol, men blomstrer gjør de. Knollene jeg har båret ned i kjelleren hver høst og opp hver vår, blomstrer ikke:

Jeg har syntes det har vært så rart at den aldri blomstra.  Den har masse blader - det er en tung sak jeg drasser på hver høst og vår. Jeg tror jeg fikk forklaringen på forrige "Gardenes Question Time" på BBC. Montbresia er akkurat som påskeliljer og mange andre; de slutter å blomstre når knollene blir for tette. Neste år skal den deles etter at jeg har båret den opp fra kjelleren!

Jeg tør ikke satse på full herdighet av montbresia her i sone H4 (som kanskje går mer og mer mot H3), men det er moro med dem som klarer seg. Denne planta har jeg fått av mora mi, som har fått den av en nabo - og kanskje har den vokst en gang på gården til Svarstad, mannen til Sigrid Undset. Den gården er rett bort i her. På BBC sa de at montbresia vokste som ugras. Det er det litt igjen til her.

Dyrke luffa - egen vaskesvamp... og druer

Jeg hørte om vaskesvampen, luffa aegyptiaca og fikk lyst å prøve i år. De spirte lett - akkurat som gresskar. Det er en tropisk plante, så jeg har hatt den i vinterhagen. På forsommeren blomstra den, og jeg fikk en frukt:

Frukta har ikke vokst noe særlig, derimot vokser bladverket masse. Planta slutta fort å blomstre:

Planta fikk litt gjødsel tidlig i sommer (vanlig hagegjødsel), og det er det jo litt nitrogen i - som jo kan gi mye bladvekst. Jeg lurer likevel på om det er temperaturen som er mest problem, for nå er det ikke lenger tropevarme her. Jeg lufter i drivhuset for det er viktigst at drueplanta som vokser sammen med den, ikke blir spist opp av meldugg.

Jeg har greidd å holde melduggen nesten i sjakk i sommer med jevnlig sprøyting med en blanding av atamon, grønnsåpe og rødsprit. Nå tror jeg at den kan greie å lage en treaktig stamme som det kan komme druer fra til neste år - håper jeg!

Rosene sover under snøen

I år har jeg ikke dekka rosene i det hele tatt, bare lagt en del kompost over røttene seint på 

høsten, men i år er det snø. Kanskje går det bra?

Hansaland

Louise Odier

Winchester Cathedral

Mary Rose

Tommelise helt under snøen.

Forsytia og sommerfuglbusk over snøen.

Dronningen av Danmark

Peace

Chinatown

Praire Dawn

Kapusinerrose

Pimpinillerose

Lykkefund

Hesjing og høytransport

Etter 1,5 uke på hesja kunne vi ta inn høyet i dag. Det er korteste tørketid hittil, men det har aldri vært så perfekt høy-vær: Sol, varme og vind og ikke noe nedbør.

20. juni så det slik ut:

Vi hadde noen få gamle halvråtne hesjestaur. De ble pensjonert og bytta ut med helt vanlige gjerdestaur. Det er steinete, leirete jord. I tørt vær er det beinhardt å få ned staurene, så her er det mannfolkarbeid.

Her er den ene hesja etter at vi tømte den i dag. Vi får fire strenger på hver staur:

 Og vi bruker skruer til å feste strengen. I tillegg vises den fine hesjestreng-vinda. Den hjelper godt mot tvinn på strengen når den rules ut.

Vi har ingen hest og høyvogn, men vi bygde hus for noen år siden og da fikk vi en diger bygge-presenning. Den har vi brukt i tre år til å dra høyet inn på låven:

I år var vi så glupe at vi kom på at tauene kunne festes i et magebelte fra en ryggsekk. Da ble det mye bedre å dra. Vi får 14 strengelengder på hvert lass (3,5 rom av hesja). Nå er høyet i hus, så nå kan det godt komme regn.

Vi har tjukt med vånd på jordet. Før hadde vi en del kløver i høyet, men jeg tror vånden har spist opp kløverrøttene. Nå er det nesten bare gras.

Typisk vånd hull og jordhaug rundt.

God helg!

Hageiris

Våren 2015 kjøpte jeg tre barrotsplanter med hageiris, og i år ser jeg blomstene! De har brukt litt tid på å etablere seg. Men i år har to av dem flere blomsterstengler og alle har flere blomster på stengelen. Den ene med bare en blomsterstengel måtte flyttes for jeg hadde greid å plante for tett. I tillegg knakk jeg bladene på den under vårlukinga i år. Noen rammes bare av alt! Men blomstrer gjør den. Alle tre står i et sørvendt bed i en skråning med nokså bra med sol. Jeg passa på å få rotstokken over jorda da jeg planta.

Iris x germanica 'Pink Confetti'

Iris x germanica 'Acoma'

Iris x germanica 'Edward of Windsor'

Jeg har den vanlige blå hageirisen også som ikke har så store blomster:

Jeg trodde Iris germanica var en art akkurat som Iris sibirica som jeg også har, men det er det ikke. Iris x germanica er en naturlig hybrid, kjent i Europa i over 1000 år. Den hører til underslekten skjeggiris, og et synonymt navn på Iris x germanica er Iris Barbata-hybrider.
Dette er fra Knut Langeland sin staudebok. Den er veldig artig for den har med en del historie rundt planteslektene.

Den gamle irisplanten min vokser i bedet inn mot gamlestua sammen med en masse revebjeller for tida. Irisen er veldig stor i år, så jeg bør nok snart dele den. Hvis man lar dem stå lenge nok, blir det bare rotstokker i midten og blader og litt blomster rundt. Så de liker deling! Hvordan det er med de tre nye irisene mine, vet jeg ikke. Det er ikke sikkert at de vokser så kraftig.

God St.Hans-helg!

Mer om Rosa spinosissima

Mer bilder av den gamle rosa mi her. Nå har jeg funnet enda en link om spinosissimaroser:
Peter D. A. Boyd's article on Scots roses ...  og han skal komme med bok om spinosissimaroser: 'Scots Roses, Rosa spinosissima and other Pimpinellifolias' planlagt i 2018.

Artikkelen hans om spinosissimaroser sier det samme som linken fra Milde arboret i forrige bloggpost. Det er mange varianter. Jeg tror min kan inkluderes blant dem han kaller 'Scots roses'. Min rose har forholdsvis små blomster som er litt varierende fylte:

De har grågrønne små blad og en masse med pigger:

Nypen under blomstring ser slik ut:

De blir svarte. Her er en gammel overvintra nype:

Peter D. A. Boyd siterer i artikkelen fra Anne fra Bjørkely. Hun planta skotske roser på grava til Matthew for de rosene likte han så godt. Det skjønner jeg godt, om min likner en skotsk rose!

Kapusinerrose og en pimpinellrose

Kapusinerrosa mi (Rosa Foetida 'Bicolor') har begynt å blomstre. Den kjøpte jeg i fjor vår og da fikk jeg et par blomster, men i år får jeg mange etter hvert.

Kapusinerrose er en mutasjon av Rosa foetida som har gule enkle blomster. På kapusinerrosa er undersiden av kronbladene gul, mens oversiden er oransje-rød - eller av og til litt stripete rød.

Det er en gammel rose. Denne mutasjonen er kjent siden 1500-tallet, i følge Damms store roseleksikon. Den er engangsblomstrende og tidlig. Hos meg blomstrer denne nå i tillegg til en rose til som kommer her:

Det er en avlegger som kommer fra hagen faren min vokste opp i, og vi har pleid å kalle den pimpinellerose. Blomstene mine passer ikke helt med beskrivelsen av Pimpinellrose eller Rosa spinosissima/Rosa pimpinellifolia i Damms store roseleksikon der blomstene skal være enkle eller bare delvis fylte og ha mer hvit farge. Min rose har mange lysrosa blomster som blekner i sol, de er nokså små og nokså fylte:

Blomstene dufter fantastisk - typisk søt god gammeldags roseduft, nokså likt kapusinerrosa. Den har små blader, tjukt med torner og setter masse rotskudd.

Jeg fant en link her Arboretet og botanisk hage på Milde. Det er mange varianter av Rosa pimpinellifolia i Norge og noen av dem har rosa farge og er fylte. De er vanskelig å bli kvitt der de har vært planta pga. rotskuddene. Derfor finner en dem lett igjen i gamle hager.

Flere av de andre rosene mine har store knopper, så det kommer snart mer!

God helg!