fredag 23. juni 2017

Hageiris


Våren 2015 kjøpte jeg tre barrotsplanter med hageiris, og i år ser jeg blomstene! De har brukt litt tid på å etablere seg. Men i år har to av dem flere blomsterstengler og alle har flere blomster på stengelen. Den ene med bare en blomsterstengel måtte flyttes for jeg hadde greid å plante for tett. I tillegg knakk jeg bladene på den under vårlukinga i år. Noen rammes bare av alt! Men blomstrer gjør den. Alle tre står i et sørvendt bed i en skråning med nokså bra med sol. Jeg passa på å få rotstokken over jorda da jeg planta.
Iris x germanica 'Pink Confetti'

Iris x germanica 'Acoma'

Iris x germanica 'Edward of Windsor'

Jeg har den vanlige blå hageirisen også som ikke har så store blomster:



Jeg trodde Iris germanica var en art akkurat som Iris sibirica som jeg også har, men det er det ikke. Iris x germanica er en naturlig hybrid, kjent i Europa i over 1000 år. Den hører til underslekten skjeggiris, og et synonymt navn på Iris x germanica er Iris Barbata-hybrider.
Dette er fra Knut Langeland sin staudebok. Den er veldig artig for den har med en del historie rundt planteslektene.


Den gamle irisplanten min vokser i bedet inn mot gamlestua sammen med en masse revebjeller for tida. Irisen er veldig stor i år, så jeg bør nok snart dele den. Hvis man lar dem stå lenge nok, blir det bare rotstokker i midten og blader og litt blomster rundt. Så de liker deling! Hvordan det er med de tre nye irisene mine, vet jeg ikke. Det er ikke sikkert at de vokser så kraftig.


God St.Hans-helg!

onsdag 21. juni 2017

Mer om Rosa spinosissima


Mer bilder av den gamle rosa mi her. Nå har jeg funnet enda en link om spinosissimaroser:
Peter D. A. Boyd's article on Scots roses ...  og han skal komme med bok om spinosissimaroser: 'Scots Roses, Rosa spinosissima and other Pimpinellifolias' planlagt i 2018.

Artikkelen hans om spinosissimaroser sier det samme som linken fra Milde arboret i forrige bloggpost. Det er mange varianter. Jeg tror min kan inkluderes blant dem han kaller 'Scots roses'. Min rose har forholdsvis små blomster som er litt varierende fylte:


De har grågrønne små blad og en masse med pigger:



Nypen under blomstring ser slik ut:

De blir svarte. Her er en gammel overvintra nype:

Peter D. A. Boyd siterer i artikkelen fra Anne fra Bjørkely. Hun planta skotske roser på grava til Matthew for de rosene likte han så godt. Det skjønner jeg godt, om min likner en skotsk rose!









søndag 18. juni 2017

Kapusinerrose og en pimpinellrose

Kapusinerrosa mi (Rosa Foetida 'Bicolor') har begynt å blomstre. Den kjøpte jeg i fjor vår og da fikk jeg et par blomster, men i år får jeg mange etter hvert.
Kapusinerrose er en mutasjon av Rosa foetida som har gule enkle blomster. På kapusinerrosa er undersiden av kronbladene gul, mens oversiden er oransje-rød - eller av og til litt stripete rød.
Det er en gammel rose. Denne mutasjonen er kjent siden 1500-tallet, i følge Damms store roseleksikon. Den er engangsblomstrende og tidlig. Hos meg blomstrer denne nå i tillegg til en rose til som kommer her:
Det er en avlegger som kommer fra hagen faren min vokste opp i, og vi har pleid å kalle den pimpinellerose. Blomstene mine passer ikke helt med beskrivelsen av Pimpinellrose eller Rosa spinosissima/Rosa pimpinellifolia i Damms store roseleksikon der blomstene skal være enkle eller bare delvis fylte og ha mer hvit farge. Min rose har mange lysrosa blomster som blekner i sol, de er nokså små og nokså fylte:

Blomstene dufter fantastisk - typisk søt god gammeldags roseduft, nokså likt kapusinerrosa. Den har små blader, tjukt med torner og setter masse rotskudd.

Jeg fant en link her Arboretet og botanisk hage på Milde. Det er mange varianter av Rosa pimpinellifolia i Norge og noen av dem har rosa farge og er fylte. De er vanskelig å bli kvitt der de har vært planta pga. rotskuddene. Derfor finner en dem lett igjen i gamle hager.

Flere av de andre rosene mine har store knopper, så det kommer snart mer!

God helg!



tirsdag 6. juni 2017

Liten rosebladveps

En del av rosene mine har fått "krøllete blad". Hvis jeg åpner dem, har jeg funnet små lyse larver og av og til fløy et bitte lite svart insekt ut: Liten rosebladveps, Blennocampa pusilla.

Behandlingen er å plukke vekk de krøllete bladene - dersom angrepet er lite. Hvis det er veldig mange krøllete blad på rosa, sier RHS at det er bedre for rosa å beholde bladene.

Her er link der vepsen er beskrevet, men ingen bilder: plantevernleksikonet.no
Her er en link med bilde av skaden på rosene, men ikke bilder av veps og larver: rhs.org.uk

Flere bilder av angrepne blad:
Angrepet blad fra oversiden ..

.. og fra undersiden.

mandag 5. juni 2017

Hagesko

Hva slags hagearbeidssko er bra?
Ofte bruker jeg støvler, men det blir varmt og klamt i solskinn. Gummien tåler ikke sol så godt heller, så den sprekker opp. Da er støvlene ubrukelige i regn...
Her er mitt utvalg i tillegg til barfot.

Den perfekte hagesko:
  • Rask å få på seg, må kunne tråkke rett ned i den for armene er fulle av potter og planter så knyting av lisser er uaktuelt
  • Skikkelig såle sånn at en kan spa (tråkke på spaden)
  • Tette for jord/vann
  • Tåler sol uten å smuldre
  • Varer evig :-)
  • ...
Hva slags hagesko bruker dere?

onsdag 24. mai 2017

Eik før ask gir plask?

I år kommer aska seinere enn eika. Så da skal vi få masse regn i sommer i følge værtegnet:

"Eik før ask gir plask. Ask før Eik gir steik."

I følge yr. no, link her, er det en 50/50 sjanse for at det slår til.

Kanskje det er slik at kald og våt mai gjør at eika kommer først, mens varm mai gjør at aska kommer først. Det er litt mer logisk at forholdene påvirker plantene enn motsatt...

Det er i alle fall tydelig at eika kom først i år hos oss:


God Kr. himmelfartshelg!

mandag 22. mai 2017

Gjødsel

I fjor gjødsla jeg rhododendronplanta mi ('Cunningham's White'). Nå blomstrer den.

Før blomstene kom, så bladverket slik ut:

I fjor så bladverket slik ut - nesten gult:

Slik blomstra den i fjor:
Konklusjon: Jeg tror rhododendrongjødsel er fint!

Jeg bor i et område med forholdsvis kalkrik jord, men har laga et slags surjordsbed likevel. Busken ble planta i litt torvstrø, barnåler og kompost. Jeg har mye barnåler og bar, så det strøs på jevnlig. Litt jernskrammel har den også fått, for når jorda ikke er sur nok, sliter planten med å ta opp jern. Derfor tenkte jeg at det skal i alle fall ikke mangle jern rundt den. Det er sikkert overtro at det hjelper.

I år har jeg erfart en ting til med gjødsel: Jeg pleier å så i vanlig plantejord som jeg kjøper for å slippe ugrasfrøspirer. Jeg gidder ikke kjøpe såjord, for pakkene er små, og sand har jeg. Likevel pleier jeg vanligvis ikke blande inn noe sand. Det pleier å gå bra. I fjor fikk jeg tak i noe som het gartnerjord og den var tydeligvis helt gjødselfri. Slik så prydtobakksspirene ut:
De kom seg da de ble potta om i vanlig plantejord (torvfri av miljøhensyn). Små spirer trenger ikke å gjødsles vanligvis, men gjødselfri jord blir tydeligvis for tynt for dem. Det sto på sekken at en skulle tilsette gjødsel. Det står det jo ikke på de vanlige plantejord-sekkene. Fordelen med gjødselfri plantejord er at den for eksempel kan brukes til surjordsplanter og da tilsetter en gjødsel tilpassa slike planter (uten kalk).
Noe etterbilde etter ompotting har jeg glemt å ta, og nå får dere ikke se prydtobakkene mine. De er svært lange og tynne og ligger utover under et grantre for herdig. Det er blir alltid for varmt for spirene mine på slutten av sesongen inne, så de blir alltid nokså stygge. De kommer seg når de blir planta ut.