søndag 31. januar 2021

Siste lagringsgresskar blir suppe

 

'Crown Prince'

Gresskar er godt, og to gode lagringsgresskar er dette her, Cucurbita pepo 'Crown Prince' (som jeg har skrevet om før her), og Cucurbita pepo 'Small Sugar'.  Jeg burde jo heller tatt bilde av siste 'Small Sugar'. De er grønne og ganske små, og når de modnes, blir de skikkelig orange. Jeg plukker ofte inn grønne gresskar om høsten, for de tåler jo ikke frost. Også ligger de inne og modnes. Siste 'Small Sugar' ble også spist i januar for noen uker siden. Hvis gresskara får frostskader, trenger en ikke hive dem, men da må de renses og fryses med en gang. De frosne områdene på gresskaret vil råtne under lagring. Jeg har frosset ned ganske umodne gresskar, blir bra mat det også!

'Crown Prince' er et veldig vakkert gresskar når det er delt, syns jeg: 


Suppa: 


Jeg gadd ikke ta vare på frøene for i fjøset er det to stykker som elsker frø og skall: 


Mohair geiter. Dette er den ene som heter Perla.



lørdag 9. januar 2021

Årets første prikling og plantelys

 Dette er rekord. Vårlengselen var så stor at jeg sådde allerede den 11. desember chili, blodbeger, dichondra, kruspersille, vanlig grasløk og kinesisk grasløk i tillegg til erter. Grasløken har ikke spirt i 20 °C. Det er kanskje ikke så rart. Ertene har jeg allerede spist skudd fra. 


Fornøyd med blodbegerspirene mine!

Av chili har jeg sådd verdens nest sterkeste chili: Capsicum Chinense 'Bhut Jolokia', den kalles også "Ghosts' chili pepper" i følge denne lenken her: Bhut Jolokia Chili. Chili-Plant.com

Den andre chilien er mer vanlig sterk, men den er pen. Den har små frukter som stikker rett opp og er gule, orange, og lilla. Den er egna til pottedyrking. Det passer meg bra. Navnet er Capsicum Annuum 'Razzmatazz'.

Chili og blodbeger

Kruspersille, erter, to chili og en blodbeger + grasløkpottene

Noen av spirene var små, og vettuge gartnere hiver sjølsagt dem, men her er to av de små og en av de "normalt" store:


Nr. 24 er en passe stor Chili 'Razzmatazz', mens den lille til venstre er en blodbegerspire og den bitte vesle til høyre er en Chili 'Bhut Jolokia' spire. 

Når jeg begynner så tidlig, må jeg ha plantelys. Det har jeg. Før brukte jeg en diger Plug-and-Grow lampe. Det var ganske bra, men den gav nokså mye varme. Nå har jeg brukt LED noen år. 

Jeg har en 60 cm LED-lyslist på stuebordet bak julekrybba...:


Lyslista henger i et stativ, og under passer akkurat et av minidrivhusa mine. 

På badet har jeg mer lys: 


Nå er tørkestativet opptatt til sommeren (har et til, men det betyr planlegging mht. klesvask). Før hengte jeg lyslistene i et egenprodusert opplegg med noe kleshengere. Det var litt styrete, så i år har jeg kjøpt et stativ med snorer som er til disse lyslistene. Det er veldig lett å justere høyden på lyset over plantene. 

Det blir veldig fine planter med LED. Jeg bruker også lysrør (hvitt lys), men det lager varme og egner seg ikke i rom som er oppvarma virker det som. Da blir det for varmt for plantene i forhold til hvor mye lys de får. 

søndag 3. januar 2021

Rådyr i hagen

 Rådyr er søte, men de er de verste skadedyra i hagen her, sammen med vånd. Vånd er også søte, egentlig. Katta tar seg av dem. Ingen tar seg av rådyra, så de øker bare. Da jeg var liten, så vi en sjelden gang et rådyr. Rådyr var ikke skadedyr da, siden de var så få.

Rosene mine eter de på, men det er ikke så farlig, for jeg har mest kraftigvoksende roser. Det de spiser er sånt jeg uansett må skjære vekk til våren - tror jeg.  Ofte er det jo også en del snø her, og de er ikke så gode til å grave i løssnø med de tynne beina sine.

Men jeg har en asalea, planta i juni 2015, som de spiste alle blomsterknoppene av et år: Rhododendron 'Oriental Queen'.  Den har orange knopper og guloransje blomster. I fjor vinter dekka jeg den med granbar og i sommer blomstra den. 

Den feller bladene om høsten, og har flotte høstfarger. 

Nå har rådyra vært på besøk i hagen, men heldigvis ikke tatt den ennå:


Jeg har dekket den med granbar i dag:


Knoppebilde fra i fjor: 


I bakgrunnen blomstrer Rhododendron 'Cunningham's white'. Det var rådyrspor rundt den også, men det så ikke ut til at den hadde frista noe særlig:



tirsdag 29. desember 2020

Sarcococca Confusa blomstrer

 

Sarcococca Confusa blomstrer. Det gjør den om vinteren. Den heter winter box i England der den er nokså vanlig i hagene. Den heter også sweet box. Det er kanskje fordi den dufter sterkt og kanskje litt søtt? Blomsterbutikklukt, sier mannen i huset. God lukt, sier jeg! Box er jo buksbom på engelsk, og bladene ser kanskje litt buksbom-aktige ut? 

Jeg fikk frø = bær i posten i januar 2018 fra en bloggvenn. Jeg sådde dem, og de spirte godt. Det kom til og med tre spirer fra hvert bær. Det ble en kraftig plante og to svake fra hvert bær. 


Jeg fikk 6 bær og eksperimenterte litt med hvordan jeg skulle få dem til å spire. Ingen av pottene som ble satt varmt (ca. 20 °C) spirte. De som spirte sto i vinterhagen med temperatur ca. 10 °C. Om jeg skrelte bærene eller ikke, betydde ikke noe. Jeg hadde noe jord katta hadde tissa i og noe uten. Det betydde heller ikke noe. I England tror jeg ofte disse buskene står i forhagene, og der tenkte jeg det sikkert var mye kattepiss, så derfor måtte jeg teste det.

De blomstra i fjor også, men jeg fikk ingen bær. Jeg må sikkert hjelpe til litt sjøl, for det er bare litt lus og edderkopper i vinterhagen. Trur ikke de hjelper noe særlig til med pollinering.

Det har vært dårlig med blogging i det siste - alt for mye jobbing i stedet. Men min håndskrevne hagedagbok med all såing, prikling, utplanting og høsting og med værobservasjoner har jeg ført. 

Nyttårsforsettet er å jobbe mindre og kose meg mer med hage.  

torsdag 13. juni 2019

Døgnvill Nattens Dronning



Nattens dronning (Selenicereus grandiflorus) blomstra for andre gang. Den blomstra for tre år siden: juli 2016. Jeg sådde den for ca. 15 år siden. Et par tre ganger har jeg måttet klippe den ned for jeg har ikke fått orden på opphenget av den. Det skal jeg få nå. For det er så moro når den blomstrer, og den skal blomstre mer og mer jo eldre den blir. Denne gangen begynte den om kvelden:


Bildet er tatt kl. 18:30.



Jeg trodde dette skulle ta litt tid. Men kl. 19:44 så den slik ut: 
Og det første blidet er tatt et par minutter seinere. Den utvider seg mer og mer så de bakre kronbladene til slutt går bakover: 
Kl. 20:11

Kl. 20:44

Men så går det motsatt vei:

Kl. 04:56

Kl. 05:32
Jeg tror den kom med blomsterknopp i fjor - eller om det var året før, men den falt av. Det tror jeg var fordi jeg var sløv med vanning. Det er fort gjort å glemme plantene inne om sommeren. I år ga jeg den rikelig med vann, for jeg tenkte kaktus blomstrer i regntida. Den står i en glassgang med forholdsvis jevnt "stuetemperatur" om vinteren (15-20°C), og ganske varmt om sommeren (hvis det er sol). Jeg har ikke potta den om på i alle fall 6 år - kanskje lenger.

lørdag 8. september 2018

Rosene om høsten

Ny rose i år, Charles Austin. Den skal være herdig, H5 i følge sortslista til Norsk roseforening. Jeg pleier å ta med meg den sortslista når jeg skal handle. Ofte har jeg jo ei liste med roser jeg ønsker meg, men som oftest finner jeg ikke noen av dem. Da er det kjekt å kunne slå opp dem jeg finner i gartneriet. I sortslista står det også f.eks. om rosa er utsatt for sykdom, om den tåler regn, om den dufter osv. Det siste syns jeg er litt viktig. Mer rosebilder, Charles Austin (som var faren til David Austin):

Jeg har også kjøpt Gertrude Jekyll rose. Den rosa blomstrer ikke nå, men har skudd. Det var en mindre busk da jeg kjøpte den enn Charles Austin. Gertrude Jekyll rosa er nok en skjørere rose enn Charles Austin, så jeg er litt spent på hvordan det går. Herdigheten skal være H4 (sortslista).
Bilde fra i sommer:
Det var en fantastisk rose å plukke inn fordi den dufta så godt - og er pen og den sto lenge.

Jeg har to Austin-roser til:
Mary Rose, som ikke blomstrer nå, men snart. Den er rosa.




Og Winchester Cathedral som egentlig er en helt lik rose, bare at den er hvit. Den blomstrer nå:


I sommer røpa den likheten med Mary Rose:

En del av en blomst var blitt rosa. Det er morsomt med planter som kan finne på sånt.

De engangsblomstrende rosene mine har nyper:
Rosa foetida 'Bicolour'

'Dronningen av Danmark'

Rosa spinosissima

'Lykkefund'


I tillegg hadde jeg Hurdalsrosa som vi flytta som diger busk en høst. Sommeren etter blomstra den så fint den aldri har gjort, og året etter døde den. Men det var kommet en rotskudd et stykke fra der den sto, og det har jeg latt stå. Jeg har hørt at Hurdalsrosa kan sette rotskudd et stykke fra. Kanskje skuddet blomstrer til neste år...
Herdighet på disse rosene: Hurdalsrose H7,  Rosa foetida 'Bicolour' H6, Dronningen av Danmark og Lykkefund H5-6 og pimpinillerosa (rosa spinosissima) vet jeg ikke helt fordi jeg vet ikke helt hva slags rose den er (en familierose) - H5-H8?

Andre remonterende roser:

Dette er Hansaland som er veldig frisk, blomstrer i ett sett og har pene blomster, men den dufter ikke.
Herdighet H5-6. Rugosapreg.


Over er Prairie Dawn. Den er remonterende, men blomstrer mye mindre enn Hansaland. Det ser nesten litt vill ut fordi den ikke har så mange blomster, den har ganske enkle blomster og bladverk som ser litt vilt ut. Jeg syns den er søt. Den er skikkelig herdig, H7. 

Tommelise er en kryprose med rødlige blomster som jeg også har. Den måtte jeg flytte i vår, og med den tørkesommeren vi fikk, var ikke det så gunstig. Den er ikke død, men har ikke blomstra så mye. Den har også enkle blomster, herdighet H5-6.

Peace (stilkrose) og Chinatown, begge H4-5 og begge gulaktige, men Peace er også litt rosa i blomsten, blomstrer heller ikke. De ser ut til å ha begynt å gjøre seg klar til høsten. Egentlig tenker jeg det er bra. Jeg har begynt å dekke dem nokså godt med granbar når frosten kommer, og det har hjulpet godt på tilbakefrysingen av skuddene. Da kommer de før med blomster enn når de fryser helt ned til bakken.

Den siste rosa som blomstrer nå  er Louise Odier:


Det er en vakker rose som dufter helt fantastisk. Den remonterer, men har hatt litt pause nå - så den blomstrer ikke akkurat kontinuerlig. Den er bra herdig, H5.





torsdag 30. august 2018

Kolibri i hagen?

Tidligere i august så jeg nesten en kolibri i hagen min:

Det var en svær nattsvermer som spiste nektar av sommerfuglbusken. Det var i kveldinga. Den har vel snabel og ikke nebb, men flakser skikkelig fort med vingene og står stille i lufta akkurat som kolibrien.

Som dere ser av kommentarene under, så viste Marit hva det var: Macroglossum stellatarum - og her er riktig link til artsdatabanken. Den heter dagsvermer og arten er immigrant i Nord-Europa, men vi hadde en masseinvasjon i 2006 - i følge Artsdatabanken. Det er en hørbarlyd når den suger nektar, og det var det som gjorde at jeg la merke til den. Den hører til i familien tussmørkesvermere og det passer bedre enn nattfly!

Her er mine gamle, gale spekulasjoner:
Jeg har ikke sett sånn før og lurte på hva det var. Kanskje er det 'rødt pyramidefly' pga de rødaktige vingene? Det er i alle fall et nattfly, har jeg bestemt meg for. Jeg lurer på om det er underfamilien Amphipyrinae - og av de fire på denne nettsida: artsdatabanken.no
syns jeg rødt pyramidefly likna mest.
Men jeg har virkelig ikke peiling. Moro om noen greier å se hva det er ut fra disse bildene:

Det kan se ut som de nederste vingene er mer røde, enn de øverste. Det er derfor jeg gjetter på rødt pyramidefly. Skulle hatt bilde av den når den satt stille.

Den likte i alle fall sommerfuglbusken godt.

I år har en sommerfuglbusk som jeg sådde i 2015 blomstra for første gang - og den var hvit. Alle de andre har vært lilla. I vår prøve jeg å flytte noen. Det var noe forferdelig svære røtter de hadde ordna seg på 3 år.  Jeg tenkte vel egentlig at de ikke skulle være herdige her, men var jeg heldig, ville de komme fra rota.  Men det blir svære buskas, så da må de flyttes. En har til og med sådd seg sjøl.