mandag 22. mai 2017

Gjødsel

I fjor gjødsla jeg rhododendronplanta mi ('Cunningham's White'). Nå blomstrer den.

Før blomstene kom, så bladverket slik ut:

I fjor så bladverket slik ut - nesten gult:

Slik blomstra den i fjor:
Konklusjon: Jeg tror rhododendrongjødsel er fint!

Jeg bor i et område med forholdsvis kalkrik jord, men har laga et slags surjordsbed likevel. Busken ble planta i litt torvstrø, barnåler og kompost. Jeg har mye barnåler og bar, så det strøs på jevnlig. Litt jernskrammel har den også fått, for når jorda ikke er sur nok, sliter planten med å ta opp jern. Derfor tenkte jeg at det skal i alle fall ikke mangle jern rundt den. Det er sikkert overtro at det hjelper.

I år har jeg erfart en ting til med gjødsel: Jeg pleier å så i vanlig plantejord som jeg kjøper for å slippe ugrasfrøspirer. Jeg gidder ikke kjøpe såjord, for pakkene er små, og sand har jeg. Likevel pleier jeg vanligvis ikke blande inn noe sand. Det pleier å gå bra. I fjor fikk jeg tak i noe som het gartnerjord og den var tydeligvis helt gjødselfri. Slik så prydtobakksspirene ut:
De kom seg da de ble potta om i vanlig plantejord (torvfri av miljøhensyn). Små spirer trenger ikke å gjødsles vanligvis, men gjødselfri jord blir tydeligvis for tynt for dem. Det sto på sekken at en skulle tilsette gjødsel. Det står det jo ikke på de vanlige plantejord-sekkene. Fordelen med gjødselfri plantejord er at den for eksempel kan brukes til surjordsplanter og da tilsetter en gjødsel tilpassa slike planter (uten kalk).
Noe etterbilde etter ompotting har jeg glemt å ta, og nå får dere ikke se prydtobakkene mine. De er svært lange og tynne og ligger utover under et grantre for herdig. Det er blir alltid for varmt for spirene mine på slutten av sesongen inne, så de blir alltid nokså stygge. De kommer seg når de blir planta ut.








søndag 14. mai 2017

Kaste døde planter?


Oncidium-orkideen min døde, trodde jeg. Men jeg fikk ikke kasta den. Etter en stund kom det en liten grønn spire, som nå er så stor at den kan fotograferes. Det går veldig seint med denne spiren. Det er flere år siden planten så slik ut:
I fjor drukna jeg en hortensia. Jeg turte ikke plante den ut fordi jeg var redd den ikke var herdig nok. Den overvintra inne. Men i fjor sommer var det lange perioder med mye regn, og jeg var sløv. Planten ble helt gul og mista alle bladene. Jeg tenkte jeg tapte ikke noe på å sette den i jorda og se om den kom seg. Det så ikke sånn ut, så det var like før den ble gravd opp og kasta. Men dette var kommet:
Det er litt ugras, men også noen spirer fra rota på hortensiaen. Den har blomstra med både rosa og blå blomstet. Den var blå da den kom, blomstra rosa noen år seinere og i 2015 blomstra den blått igjen:

Den står i et surjordsbed, men jordsmonnet er egentlig kalkrikt her. Det går an å gi den aluminiumsulfat for å få blå blomster. Det blir ikke blomster på den i sommer, men neste år kan jeg håpe - om den ikke fryser ned.
Den siste planten som det var lite håp for, har vært her før: Sjømannstrøst
Det var slike planter på jobben, og de hadde rydda i dem. I søplebøtta fant jeg et skudd som jeg først satte i vann uten at det kom røtter og deretter satte i ei potte uten at det skjedde noe på lenge. Seinere fant jeg flere planter i søpla på jobben med litt mer røtter. Men den lille stilken satte også i gang å vokse. Den har de mørkeste bladene:


.God helg!















søndag 7. mai 2017

Høns i hagen og "portforbudet"

Jeg har dessverre ingen utegård til hønene mine,
men nå har geitene og kaninene flytta ut av fjøset, så da får hønene gå fritt i fjøset om dagen og stenges inne i bingen sin på kvelden der de har vaglen sin.
Høns i hagen er høns i fjøset for tida pga. "portforbudet" for høns fra høsten 2016. Jeg hadde begynt å kose meg med det nyeste Hagetidend, og da skvatt jeg litt. Portforbudet var ikke nevnt i en artikkel om hagehøns, heller ikke at det er registreringsplikt for hagehøns hos mattilsynet i portforbudsområdet. Dette gjelder i hele Norge unntatt Nordland, Troms og Finnmark, men området kan bli utvida.

Jeg oppfatta artikkelen om hagehøns som en del av en hagebesøksartikkel til en ordentlig flott "dyrehage" med masse bra tips. Denne hagen ble sikkert besøkt i fjor sommer, og da var det jo ingen som tenkte på fugleinfluensa og portforbud. Jeg syns vel kanskje at Hagetidend burde ha sjekka opp dette før publisering? Dette er vel i tråd med den kritikken jeg har kommet med før mot Hagetidend, jfr. Hagebladmelding. Jeg ønsker meg nok mer et "kunnskapsblad" enn et ukeblad.

Tilbake til portforbudet og fugleinfluensaen:

"Fjesboka" har en gruppe for oss fjærkre-interesserte, og der har det vært en del diskusjoner om dette portforbudet. Jeg syns det er litt rart nå at portforbudet er opphevet i Sverige, men gjelder i Norge.
Mattilsynet skal vurdere tilstanden på nytt 1. juni og forhåpentligvis får hønene slippe fri da.

Det er en egen forskrift som gjelder, link:  Forskrift-Fugleinfluensa
Generelt skal en melde fra til mattilsynet om høns som får fugleinfluensa. Det er to typer virus basert på hvor hissig viruset er. Den hissige typen, høypatogen", kan ha 100% dødelighet, mens den lavpatogene kan være vanskelig å oppdage. Den lavpatogene kan utvikle seg til den høypatogene, og derfor er det viktig også å kontrollere den lavpatogene. Dette gjelder uansett portforbud-bestemmelser og epidemier.
Under epidemier som nå i Sentral-Europa, oppretter Mattilsynet risiko-områder dvs. nå hele Norge unntatt Nordland, Troms og Finnmark. I risiko-områdene er det portforbud, registreringsplikt (link på denne nettsida til forklaring på hvordan dette gjøres her: Mattilsynet-Fugleinfluensa-Fjørfe). I tillegg er det ikke tillatt å ta med fjørfekjøtt og produkter fra områder med restriksjoner. En særskilt varslingsplikt gjelder der Mattilsynet skal varsles ved markert nedgang i mat/vann-inntak/eggproduksjon mer enn 2 dager eller markert økt dødelighet i løpet av en uke eller andre tegn som gjør at en mistenker fugleinfluensa.

Det har aldri vært påvist hissig (høypatogen) fugleinfluensa i Norge. Viruset er selvsagt svært alvorlig for dem som lever av høns, men det er også en risiko for mennesker. Fugleinfluensa kan smitte fra fugl til menneske, og det er også beskrevet at fugleinfluensa har smittet fra menneske til menneske - nå sist i en artikkel fra Kina (Xie, J., et al. (2017), link. 

Folkehelsa har et interessant fakta-ark om fugleinfluensa der jeg merka meg at alle influensavirus som vi blir smitta av, kommer opprinnelig fra fugleinfluensa for 50-100 år siden.  Det var et virus som var en krysning mellom menneske-influensa og fugle-influensa, som var årsaken til Asia-syken som var en alvorlig influensa-epidemi i 1957.
Her er link til Folkehelsa sitt fakta-ark: FHI-fugleinfluensa-fakta.

Jeg er ikke veterinær, infeksjonsmedisiner, virus-spesialist eller jobber i noen av disse institusjonene som er involvert (Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Folkehelsa).  Jeg vil gjerne ha kommentarer om noen finner feil i teksten min eller upresise opplysninger, eller er uenige.
Informasjonen min kommer herfra:








mandag 17. april 2017

Mønjelilje og 'amaryllis'

Clivia minata
Jeg har en mønjelilje (Clivia minata) og en "amaryllis" (Hippeastrum) som blomstrer trofast en gang i året.
Før blomstra de aldri for da bodde de i stua.

Mønjelilja bor for seg sjøl i et nordvendt vindu i et uoppvarmet rom og amaryllisen bor i vinterhagen om vinteren og ute om sommeren. Mønjelilja har aldri vært potta om, vannes sjelden og får aldri gjødsel. Amaryllisen ble potta om for noen år siden fordi den var planta sammen med ordentlig amaryllis: Amaryllis belladonna. De ordentlige amaryllisene blomstrer aldri hos meg og jeg har hatt dem i mange år. Fine grønne slanke blader har de alltid. De står også i vinterhagen om vinteren og ute om sommeren. I vinterhagen er det omkring 10 grader hele vinteren.

I midten av mars blomstra mønjelilja:


og nå blomstrer amaryllisen:

Hippeastrum

Fortsatt god påske!

søndag 19. februar 2017

Herdighetssoner og plantekataloger

Peace

Det er vår og plantekatalogene kommer i posten. De er fristende, men ikke alltid så troverdige. Denne gangen var det herdighetssonene jeg stussa mest på. Bjørnebær hadde fått herdighetssone H6. Rett sone er vel heller H3, i følge Hageselskapets sortsliste. Fiken hadde fått herdighetssone H3-4. Jeg vet de har fiken på Bornholm utenfor drivhus. Kanskje er det noen i de beste kyststrøka våre som kan dyrke fiken (utenfor drivhus)?
Masse stilkroser hadde fått herdighetssone H6. Det er få stilkroser jeg kan dyrke i H4. En av rosene som hadde fått herdighetssone H6, var for eksempel 'Karen Blixen'.  Den er H3-4 i følge sortslista for roser utgitt av Norsk Roseforening.
Dette er vel villedende reklame, og det trodde jeg kanskje var ulovlig. Jeg vet at det er stor usikkerhet forbundet med herdighetssoner. Men det er stor forskjell på H3 og H6.
Dette er gjerne noe en bare får finne seg i - evt. ikke handle fra slike firma?

Som plantekjøper har jeg lært meg å bruke Hageselskapets sortsliste:
Link til nettsted der den kan bestilles: Hageselskapet.


Eller sortslista for roser:
Kan bestilles her: Norsk roseforening.


Begge to er veldig bra, syns jeg. Det er lett å finne fram i dem, og jeg finner det jeg trenger.
Heldigvis kan jeg stole på gartneriene jeg handler fra her i området, og etter hvert lærer en seg vel hvilke plantefirma en kan stole på - oftest forholdsvis små firma.

mandag 16. januar 2017

Gresskaret 'Crown Prince'

Gresskaret eller vintersquashen Cucurbita maxima 'Crown Prince' har jeg blitt glad i. Gresskarsuppa blir ekstra god og gresskaret lagrer godt. I dag lagde jeg suppe av det siste gresskaret. Det hadde fått litt sopp ved stilken: Det hvite ved stilkfestet på bildet. Men det var lite skade av kjøttet under.
Jeg tipper jeg kjøpte frø fra Thompson&Morgan: Squash 'Crown Prince', F1-hybrid.
I år har jeg ikke tenkt å bestille frø fra dem, og jeg har ikke sett disse frøene i norske frøfirma eller hos Impecta. Jeg tok av noen frø nå, men er litt usikker på om gresskaret var modent nok. Frøene var ganske tjukke. Jeg skal i alle fall prøve!
Jeg lagde suppe av halvparten av gresskaret; resten fraus jeg ned. I suppa hadde jeg ingefær og hvitløk fra butikken og tre hele frosne hjemmedyrka chili.

Det sterke ble surra litt i olje, før gresskaret ble tilsatt sammen med en halv liter vann og to grønnsakbuljongterninger:
Suppa ble kjørt i stavmikser etter ca. en halvtime småkoking sammen med en boks kokosmelk. Den blei ganske tjukk:
Jeg har ikke pleid å ha kokosmelk i gresskarsuppe. Det var godt, men det smakte mer kokos enn gresskar. Gresskar har jo ikke så veldig sterk smak.




søndag 15. januar 2017

Årets første såing:

Plug-and-grow pæra mi fra kanskje 2004 hadde gått i oppløsing. Metalldelen på pæra satt fast i armaturen og plastdelen med selve pæra hadde løsna. Jeg hadde ei gammal pære liggende, men den virka ikke, så nå er ny pære bestilt. Går de ut på dato sånne pærer, mon tro?  Sårommet står klart:
Et tørkestativ med plug-and-grow-armatur på badet.
Jeg har sådd årets første:
Det er blodbeger, dichondra, chili, gyldenlakk, penstemon og kjempeverbena. I fjor skaffa jeg meg plastplantepinner som jeg har satt et nummer på. Jeg pleier å skrive i boka mi hva jeg har sådd og dato - og nå må det stå et nummer der også. Dermed kan pinnene lett brukes om igjen.

Fortsatt god helg!