søndag 5. februar 2023

Alrune

 

I fjor sådde jeg alrune Mandragora officinarum. Det er ei plante jeg har visst om siden jeg var liten. Mora mi leste Gobelin av Olaf Bull for meg - og det gjorde inntrykk. Det er en histore som fortelles ut fra en gobelin  (bildevev) på ei pute. Det starter sånn:  

Henover gulvet med de dunkle matter
staar vinterdagens bleke, sidste sol,
og strømmer om min ganske lille datter,
mit barn Merete, ved min lænestol!
Hun staar i guttedragt og røde sokker
og undersøker sofapudens træk,
og under faldet af de lyse lokker
er hendes lille ansigt ganske væk — —!

Ja kom, mit lille barn, saa vil vi vandre
i dette gyldne, grønne gobelin —

Og alrunen kommer inn på slutten: 

Saa gaar du frem og bukker dig: „Hr. Greve,
her er jeg alt, men dette er min far.
Han synes det er underligt at leve —
kom frem med alle urter, som du har!
Jeg selv har ikke noget andet ønske
end kirsebær og ribs, men han maa faa
en god Alrune — noget tryllegrønske
af den som staar og vokser i det blaa — —!“

Hele diktet fant jeg her - eller så kan en finne det på nasjonalbiblioteket sine nettsider, Olaf Bull, Nye digte 1913. 

Planta er giftig så det anbefales ikke  å "faa en god Alrune" fra greven. 

Den ser jo ikke så forferdlig spesiell ut. Det er visst rota egentlig som er artigst. Den kan se ut som et menneske. Folk trodde at planta skreik noe forferdelig når en dro den opp av jorda - så ille at en døde av det skriket. Derfor fikk de ei gammal bikkje til å dra den opp og sjøl holdt de seg for øra.  Dette fant jeg på nettsida farmasihistorie.com, lenke under bildet. 

Her er fra "høsting" av alrune: 

Bildet er hentet her: https://farmasihistorie.com


Jeg håper den vil blomstre i år. Den er i slekt med poteten og tomaten, i søtvierfamilien, wikipedia viser bilder av den, her.  

I dag har det vært vårlig med smelting fra taket. Jeg fikk en del sekkestrie fra søstra mi i fjor. En skal jo kle på bartrærne på denne tida av året. Det har jeg egentlig ikke gjort før. I fjor kjøpte jeg et tre jeg har begjært lenge, en korea edelgran, så den ble pakka inn. I tillegg pakka jeg inn kuletujaen min og en vanlig tuja ('brabant') jeg skal lage skulptur av en gang om jeg får til. 

Innpakka korea edelgran


Fortsatt god helg!

4 kommentarer:

  1. Jeg vet ikke om du leste "Sagaen om Isfolket" den gangen da den var på sitt mest populære, men der er jo roten av alrunen helt essensiell :)
    Potet er også giftig hvis den blir grønn i skallet, så det er mange skumle planter i den familien :)
    Jeg synes at din alrune er veldig fin!
    Ha en fin kveld.

    SvarSlett
  2. Ja, alrune er forbundet med magi og uhygge, så det skal blive spændende at høre hvordan den er at dyrke:-) Fint digt om det gyldent-grønne gobelin, og gode barndomsminder skal nu nok hjælpe på alrune-stemningen tænker jeg!

    Hilsner fra Ulla

    SvarSlett
  3. Et ord omgitt av mystikk. Som man alltid har kjent, men aldri riktig visst hva er.

    SvarSlett
  4. Så spennende, den har jeg aldri hørt om. Du får holde oss orientert. Ha en fortsatt fin kveld, hilsen Ingeborg

    SvarSlett