Kolibri i hagen?

Tidligere i august så jeg nesten en kolibri i hagen min:

Det var en svær nattsvermer som spiste nektar av sommerfuglbusken. Det var i kveldinga. Den har vel snabel og ikke nebb, men flakser skikkelig fort med vingene og står stille i lufta akkurat som kolibrien.

Som dere ser av kommentarene under, så viste Marit hva det var: Macroglossum stellatarum - og her er riktig link til artsdatabanken. Den heter dagsvermer og arten er immigrant i Nord-Europa, men vi hadde en masseinvasjon i 2006 - i følge Artsdatabanken. Det er en hørbarlyd når den suger nektar, og det var det som gjorde at jeg la merke til den. Den hører til i familien tussmørkesvermere og det passer bedre enn nattfly!

Her er mine gamle, gale spekulasjoner:
Jeg har ikke sett sånn før og lurte på hva det var. Kanskje er det 'rødt pyramidefly' pga de rødaktige vingene? Det er i alle fall et nattfly, har jeg bestemt meg for. Jeg lurer på om det er underfamilien Amphipyrinae - og av de fire på denne nettsida: artsdatabanken.no
syns jeg rødt pyramidefly likna mest.
Men jeg har virkelig ikke peiling. Moro om noen greier å se hva det er ut fra disse bildene:

Det kan se ut som de nederste vingene er mer røde, enn de øverste. Det er derfor jeg gjetter på rødt pyramidefly. Skulle hatt bilde av den når den satt stille.

Den likte i alle fall sommerfuglbusken godt.

I år har en sommerfuglbusk som jeg sådde i 2015 blomstra for første gang - og den var hvit. Alle de andre har vært lilla. I vår prøve jeg å flytte noen. Det var noe forferdelig svære røtter de hadde ordna seg på 3 år.  Jeg tenkte vel egentlig at de ikke skulle være herdige her, men var jeg heldig, ville de komme fra rota.  Men det blir svære buskas, så da må de flyttes. En har til og med sådd seg sjøl.

Poteter etter tørkesommer

 

I år la jeg poteter til groing 20. april og 19. mai satte jeg dem. Jeg kjøpte forholdsvis tidlige sorter. Berber har jeg hatt i flere år nå. Den liker jeg godt. Den får mange og svære poteter vanligvis. I år er det annerledes. Vi har hatt vanningsforbud i hele sommer. Heldigvis er ikke potetåkeren i full sol hele dagen. 

Tørråte får vi alltid på dem, så graset forsvinner i august. Skurv har vi også ofte, men ingen av delene er så farlig vanligvis. Potetene er gode likevel. I år er berber knøttsmå. 

De andre to sortene jeg kjøpte i år var Juno og Carolus. De har jeg ikke hatt før. Carolus skal være sterk mot tørråte. Det er ikke noen tydelig forskjell på Carolus randa og de andre to potetrennene. Carolus er en litt seinere sort enn de to andre.

Størrelsen er vel omtrent som Berberpoteten på det første bildet. Mer Carolus-poteter:

Den som imponerte mest med størrelsen i år var Juno:

Den er litt større enn fyrstikkeska, men det ser vel ikke så veldig imponerende ut. 

Så tørke gir små, men gode poteter, og skurv og tørråte gjør ikke noe, er erfaringene fra denne sommeren. Jeg er glad jeg satsa på tidlige sorter i år. 

Montbresia

Nå blomstrer montbresia. Den har knoller som må tas inn om vinteren her i sone H4, trodde jeg. Men de plantene på bildet over har overvintra fra i fjor. Det er ikke alltid jeg får med meg alle knollene så nå kan jeg se hvor jeg har hatt montbresia. De står i et sørvestvent skrånende bed, og det er bra drenering. I tillegg har egentlig ikke vintrene vært veldig harde i det siste. I mars var det rundt 15 kuldegrader, men da var det tjukt med snø her.
Mer spredte montbresia-knoller fra tidligere plasseringer:

De første knollene jeg så overvintra, var disse:

De står rett bak denne svære planta - en kuletistel som er kjempehøy:

Så de får ikke mye sol, men blomstrer gjør de. Knollene jeg har båret ned i kjelleren hver høst og opp hver vår, blomstrer ikke:

Jeg har syntes det har vært så rart at den aldri blomstra.  Den har masse blader - det er en tung sak jeg drasser på hver høst og vår. Jeg tror jeg fikk forklaringen på forrige "Gardenes Question Time" på BBC. Montbresia er akkurat som påskeliljer og mange andre; de slutter å blomstre når knollene blir for tette. Neste år skal den deles etter at jeg har båret den opp fra kjelleren!

Jeg tør ikke satse på full herdighet av montbresia her i sone H4 (som kanskje går mer og mer mot H3), men det er moro med dem som klarer seg. Denne planta har jeg fått av mora mi, som har fått den av en nabo - og kanskje har den vokst en gang på gården til Svarstad, mannen til Sigrid Undset. Den gården er rett bort i her. På BBC sa de at montbresia vokste som ugras. Det er det litt igjen til her.

Dyrke luffa - egen vaskesvamp... og druer

Jeg hørte om vaskesvampen, luffa aegyptiaca og fikk lyst å prøve i år. De spirte lett - akkurat som gresskar. Det er en tropisk plante, så jeg har hatt den i vinterhagen. På forsommeren blomstra den, og jeg fikk en frukt:

Frukta har ikke vokst noe særlig, derimot vokser bladverket masse. Planta slutta fort å blomstre:

Planta fikk litt gjødsel tidlig i sommer (vanlig hagegjødsel), og det er det jo litt nitrogen i - som jo kan gi mye bladvekst. Jeg lurer likevel på om det er temperaturen som er mest problem, for nå er det ikke lenger tropevarme her. Jeg lufter i drivhuset for det er viktigst at drueplanta som vokser sammen med den, ikke blir spist opp av meldugg.

Jeg har greidd å holde melduggen nesten i sjakk i sommer med jevnlig sprøyting med en blanding av atamon, grønnsåpe og rødsprit. Nå tror jeg at den kan greie å lage en treaktig stamme som det kan komme druer fra til neste år - håper jeg!