søndag 22. februar 2015

Gåsunger, løkspirer og prikling

Pilkvistene jeg kjøpte på hagemessa i fjor vår, har fått gåsunger. Det er rødpil. Jeg skal lage belgisk hegn av den. Her er det en oppskrift og bilde av belgisk hegn. Pilekvistene mine står i ei grunn renne med kompost som jeg hakka opp i steinfyllinga foran huset. Men det ser ikke ut til at den lider noe av dårlig grunnforhold.
I helga har jeg gått og løfta på granbaret i bedene for å se etter spirer:


Det er masse på gang, så jordottene har i alle fall ikke spist alle løkene evt. ingen.
Prikling nr. to er gjennomført denne sesongen:
Klokkerankene og spraglene trengte en ompotting. Jeg får tre klokkeranker og mange spragler. Spraglefrøene er ørsmå, og jeg passer aldri på å ha godt nok lys når jeg sår. Frøene kommer alt for tett og alt for mange frø hopper ut av frøposen.

Sånn spragle har jeg ikke hatt før - den har nesten rosa blader:

søndag 15. februar 2015

Planterom og vekstlys

I jordkjelleren til foreldrene mine overvintrer diverse engletrompeter, sådd i fjor vår og klippa ned på høsten, se her. Kala, kjempeverbena, dichondra, en rosmarin, fuchsia og noen kjøpte primula bor også i kjelleren. Mont Bresia gror som bare det. De var visna og klipt helt ned da de flytta inn i kjelleren i høst. Det er nok litt for varmt for dem.
I starten av overvintringssesongen var temperaturen rundt 13 grader. Nå er det 8-9 grader.
Det henger et 1,5 m lang armatur med lysrør over plantene, og lyset er bare på om dagen.
Det er en vannkran i kjelleren slik at jeg kan spyle plantene ca en gang i uka for å holde lusa i sjakk.
I kjølerommet til foreldrene mine overvintrer georgineknollene i papirposer:
Det er første år med overvintrene knoller. Det er ingen råtning på gang, men jeg er litt usikker på om noen tørker litt for mye inn. Jeg har ikke turt å dusje dem.

I vinterhagen overvintrer resten av plantene. Her er det mange pelargonier, vrifrukt, agapanthus, potetplante (Solanum rantonnetii), amaryllis (Hippeastrum) som snart skal blomstre og belladonnaliljer (Amaryllis beladonna) som aldri har blomstra, rosmarin, salvie, drue, diverse appelsinplanter, fuchsia osv. Plantene nærmest veggen får ekstra lys, mens de ved vinduet klarer seg uten. Det henger et armatur over dem, for i fjor dreiv jeg fram frøplantene mine der. Det ble mye skadedyr og tufse småplanter.
Her drives frøene fram - på baderommet - som visst tidligere. Her har jeg plug-and-grow hengt opp i et klesstativ. Det er litt varme i badegolvet og plantene står i minidrivhus. Jeg prøvde å sette de tre chiliplantene mine ut av drivhuset etter at de var blitt prikla, men det likte de dårlig. Det var for tørr luft. Chili liker varme, derfor slapp de å flytte ut i det siste planterommet:
i et lite roterom der temperaturen er mellom 10 og 15 grader, sånn ca.
I alle de andre planterommene unntatt badet har jeg 1,5 m armatur med 2 x 58 W lysstoffrør og med lysfarge på ca 4000 K.
Det første plantelyset kjøpte jeg fra Grønt Fokus. Det var et sånt 1,5 m armatur med lysstoffrør. Plug-and-grow er også kjøpt der.
De andre plantelysene er industriarmatur der jeg i tillegg måtte kjøpe kjetting og kroker til å feste kjettingen til toppen av armaturet. Ledning og støpsel måtte også kjøpes og kobles.

I to-romsleiligheten der jeg bodde før, hadde jeg soverommet som planterom først:
Der var det litt kjøligere enn i stua og plantene fikk lys i en Ivarhylle. Seinere ble plantene forvist til stua med stuetemperatur, siden vi ble to mennesker:
 

Siden plantene fikk mye lys, gikk det bra selv om temperaturen var litt høy. Jeg hadde agapanthusblomster inneklemt mellom Ivarhylla og lyset:
Dette er mine erfaringer hittil med planterom og plantelys til overvintrende og frøsådde planter. Jeg tror det viktigste er å skaffe nok lys. Hvis en har en ett- evt toromsleilighet, har en ikke mulighet til å ha så lav temperatur der plantene er. Det er jo viktig at plantedyrkeren har det bra også! Jeg hadde balkong mens jeg bodde i blokk, slik at frøplantene ble båret ut og inn når utetemperaturen ble høy nok på dagtid.
God helg!

lørdag 7. februar 2015

"Hagebladmelding"

Hvilket hageblad er best? Det er ikke så lett å si. Som hagegal nordmann føles det naturlig å være medlem av Hageselskapet, og da får jeg jo Hagetidend i posten jevnlig. Likevel har jeg i ca. et år abonnert på Hagen for alle i tillegg.
På fjesboka er det ei gruppe som heter "Hageglade på Facebook" og der var det ei som spurte hvilket blad som ble anbefalt. Det var litt forskjellige anbefalinger. Det tyder vel på at begge bladene er gode, tenker jeg. Det var også noen som mente at Hagetidend har tapt seg, og det har jeg tenkt også. Derfor plukka jeg ut det første bladet jeg fant i bladboksene mine for januar/februar og det var Hagetidend nr 1, januar 2011 som jeg har sammenlikna med Hagetidend nr 1, februar 2015 og Hagen for alle nr 2, februar 2015:
Her kommer en liten sammenlikning:
Forsidene syns jeg er like fine på alle tre. Det er fristende og hagerelaterte titler på artikler og flotte bilder.

Lederene er forskjellige:
Hagetidend fra 2011 er om frøsåing (klikk på bildet så blir det større og teksten litt mer leselig...). Hagen for alle nevner også frøsåing og hoveddelen er om en kjempesquash som ble til like mye mat som kråka i "Mannen han gjekk seg i vedaskog". Jeg syns begge lederne snakker til meg om det som jeg er opptatt av - frø og kjempesquasher kjenner jeg godt til!
Lederen i Hagetidend 2015 er om hva vi hagefolk leser enten som bøker eller på nett. Over halve lederen handler om skjønnlitteratur for barn, men relatert til hager selvsagt.
Jeg syns lederen for Hagetidend 2015 retter seg til mer til folk flest, mens de andre to henvender seg til hagefolk.

Innhold i bladene: 

Hagetidend fra 2011 har imponerende mange "planteportretter".  Det er noen lange artikler og noen artikler med mange planteportretter i en, for eksempel "7 som trosser vinteren".
Et av planteportrettene var om grønne inneplanter. Det syns jeg er bra at ikke potteplantene glemmes i hagebladet.
Det er to hagereportasjer i dette bladet i tillegg til en reportasje fra en barokkhage i Italia. I den ene hagereportasjen er denne med:

Den er nyttig syns jeg. Jeg ser hvor hagen er, herdighetssone og hvor stor den er.

I Hagetidend 2015 er det også mange flotte planteportretter, blant annet denne - en kombinasjon av tips og planteportrett:
Det er et tips som gjelder for alle uansett hage eller ikke. Disse gulrøttene kan dyrkes på en balkong. Det er kanskje ikke så lett å få til om en ikke har noe uteareal å sette kassen på?
Her er innholdsidene til Hagetidend 2015:
Det var flere planteportretter: Om blodtopp, rosenkål med oppskrifter, og om magnolia.
Av hagereportasjer var det en fra Moseplassen og en slags hagereportasje fra Dømmesmoen. Jeg savner dette Norgeskartet med hagestørrelse og herdighetssone som Hagetidend hadde i 2011. I tillegg skulle jeg ønske meg de faste rubrikkene Hagen for alle bruker i hagereportasjene sine (se bilder seinere).

Jeg var som hageblogger spent da jeg så på forsida at det skulle være en artikkel om en hageblogger. Jeg ble litt skuffa siden det ikke var en jeg kjente til. Jeg har ikke funnet den omtalte bloggen på Hageblogger.no, som vel er den største oversikten over norske hageblogger. Det er mange fine hage- og blomsterbilder i bloggen, men jeg syns kanskje ikke den er en typisk hageblogg. Jeg lurer på om valget av blogger i likhet med innholdet i lederen er et tegn på at Hagetidend prøver å nå breiere enn før.
Langt ute i bladet er det en artikkel fra Bioforsk om at de bruker tobakksplanter for å lage Ebola-medsin. Det var artig lesning og absolutt ikke tegn til at Hagetidend har tapt seg, slik jeg har ment en stund...
Så er det Hagen for alle:
Det var tre planteportretter og to hagereportasjer i dette bladet etter min telling. Det jeg liker så godt med hagereportasjene til Hagen for alle, er disse rubrikkene her:



Der får jeg vite masse på en oversiktlig måte. Herdigheten til plantene avviker av og til litt fra Hageselskapets sortsliste som jeg selvsagt oppfatter som sannheten med stor S, men sånn er det nok ikke.
Mange av hagereportasjene tror jeg er fra Sør-Sverige. Det står ikke angitt noen plass, men navnene på hageeierne ser veldig svenske ut og herdighetssonen er H1-2. Jeg syns det godt kunne stå sånn ca. hvor hagereportasjen var fra. Det er fint at Sverige og Norge samarbeider om et hageblad. Det er vel derfor Hagen for alle er så bra, for det å lage hageblad må være veldig ressurskrevende.
I siste blad var det en som skreiv til redaktøren at han savna reportasjer fra høyere herdighetssoner. Det har jeg gjort også - her jeg bor i H4 og har lyst på kamelia og masse fine roser...

Faste spalter

Hagen for alle har flere faste spalter enn Hagetidend  - i alle fall som er kunnskapsspalter: Begge bladene har spalter for hva en skal gjøre nå - og spørsmål fra leserne med svar.
Hagen for alle har Håndboken der det er mer enn hva en skal gjør nå. Denne gangen var det om hagedesignprinspipper. I tillegg er det for tida en spalte om rotfrukter, og en fast spalte der en hagerelatert sak følges gjennom hele året - denne gangen var det om fugler. Det er en fast spalte om landskapsarkitektur der leserne sender inn et problem som blir løst.
Nye faste spalter hos Hagetidend har vel vært mer inspirasjon enn kunnskapsspalter i det siste, slik som den nyeste: Fredholms hageopplevelser.

Konklusjon

Begge bladene er flotte og jeg er veldig glad når de kommer i posten! Det er mange kunnskapsartikler, gode tips og inspirasjon i begge to. 

Et forslag til hvert blad:
Hagen for alle må oftere ha hagereportasjer fra H4 og høyere soner. 
Hagetidend burde kanskje igjen satse mer på hagefolket med mer gartnerkunnskapsstoff sånn som før.

Hva syns dere?

God helg!

søndag 1. februar 2015

Årets første prikling

Årets første prikling er alltid stas.  Ca 20 gyldenlakkspirer er prikla over i 17 potter.

Det var noen spirer jeg ikke gadd dele fra hverandre.

Disse spirene var veldig greie å jobbe med fordi de knakk ikke om jeg var litt hardhendt. Derfor kunne jeg nok ha delt alle og satt en og en i hver sin potte. Det blir bare så alt for mange potter etterhvert...


På bildet over er de lange, tynne spirene. Jeg satte dem i jord så bladparene stakk opp slik:


Etter at dette bildet ble tatt, dusja jeg jorda i pottene forsiktig. I tillegg står pottene i vann for å suge til seg. Jeg har satt dem rett på kapillærmatta selv om jeg har hørt at den ikke fungerer så tidlig. Det er så styr å flytte på plantene. Derfor heller jeg litt ekstra vann på inntil kapillærmatta fungerer når plantene har fått bra med røtter og greier å suge til seg vannet.


Her er planterommet der det er rundt 15 grader. Over plantene henger det lysstoffrør. Det er hvitt lys i rørene som jeg har kjøpt på Biltema. Her står det litt om lysfarge/temperatur etc.: Mer lys og plass til plantene
I år starter jeg ikke opp med små planter i vinterhagen slik jeg gjorde i fjor. Der er det skadedyr fra de overvintrende plantene, og i fjor var skadedyra fæle mot småspirene mine.

fredag 30. januar 2015

Spirer

Nå spirer det hos meg. Denne kassa var det flest spirer i.
Gyldenlakk har jeg aldri dyrka før. Den spirer godt.
Jeg sådde akeleier inne i fjor uten kuldeperiode og det gikk fint, så da gjør jeg det samme i år igjen. Det er en liten spire av de gule akeleiene.
Spraglene har ørsmå frø. Jeg ser de kom nokså tett i potta. Jeg syns ikke det er så farlig om det ser ut som en plante har forskjellige blad fordi det egentlig er flere planter.

Chilispirer er takknemlige å fotografere
og greie frø å så også siden de er så store. Dette er Chili Hot Cheyenne F1. Her er det kjempeflotte bilder av chilispirer: Enhagemeddam.blogspot.no

Kaktus, levende stein (Lithops) og agave mix var noe av det første jeg sådde.
Det går bra med agavene og kaktusene. Lithopsen tror jeg kanskje ikke det blir noe av.

Disse spirene er jeg veldig fornøyd med. Det er keisertre, Paulownia tomentosa. Jeg greier ikke la være å falle for sånne fristelser i frøkatalogen, selv om erfaringen min er at disse eksotiske frøa oftest ikke spirer for meg. Jeg har ikke undervarme utenom litt varme fra badegulvet.

Her er "spirerommet" mitt:
Plug-and-grow-lampa henger i tørkestativet som dermed ikke kan brukes til klestørk på en stund...
Navnet på alt jeg har sådd hittil i år finnes under fanen Såliste.

God helg!

tirsdag 27. januar 2015

Prydgras og oppfølger av vannfrysing

Prydgras er fint. Det har jeg lite av. Dette er noe "villgras" i kanten av kjøkkenhagen. Det er ganske flott og høyt nå. Jeg la ikke merke til det i sommer.

Oppfølger av vannfrysinga mi fra forrige bloggpost: 
Her er link artikkelen til Mpemba og Osborn: Cool? Mpemba&Osborne1969. I slutten av artikkelen er det en graf som viser at romtemperert vann er det som fryser seinest.

I dag har jeg satt ut romtemperert vann og springvarmt vann (ca 55 grader). Jeg kalte vannet romtemperert etter at kaldt vann fra springen hadde stått i hermetikkboksen i romtemperatur (ca 20 grader) i ca 2 timer.
Det romtempererte vannet frøs først, men det springvarme vannet var så vidt begynt å fryse da ishinna på det romtempererte vannet kunne bære en liten stein:
Romtemperert vann i boks merka kald og springvarmt vann (ca 55 grader) i boks merka varm.
Springvarmt vann hadde begynt å fryse, men det var ingen kontinuerlig isflate.
Utemperaturen i dag lå mellom minus 5 og 6 grader Celsius. Jeg mangler termometer (utover et steiketermometer) til å måle vanntemperaturen.

Her er mer om Mpemba-effekten og flere linker: Fysikk og fascinasjon: Fryser varmtvann fortere enn kaldtvann?

Til tross for uvitenskapelige forsøk, kom jeg med en konklusjon sist som jeg opprettholder:
Jeg gir springvarmt vann til hønene når det er frost ute, fordi varmt vann fryser seinere enn kaldt vann.
Dette passer med sunt bondevett og jeg lurer på hvorfor i all verden jeg har tvilt på det :-).

fredag 23. januar 2015

Varmt eller kaldt vann til hønene om vinteren?

Vi er flere hagebloggere som har høner. Det sikkert flere enn meg som har problem med at vannet til hønene fryser om vinteren. Mine høner bor sammen med to geiter og 5 kaniner i et gammelt, uisolert fjøs. Når det er 10 kuldegrader eller mer ute, fryser vannet til hønene.

Det er mange som sier at en skal sette ut kaldt vann i stedet for varmt vann fordi det varme vannet skal fryse raskere. Dette høres ulogisk ut.

Siden det var 7-9 kuldegrader ute i dag, passa det bra å eksperimentere litt:
Jeg har brukt to like blikkbokser med et plastikklokk som jeg satte under bunnen av boksen for å isolere litt mot marka. Den ene boksen fylte jeg med kaldt springvann og den andre med varmt springvann - med et steiketermometer fant jeg at det varme vannet holdt nesten 55 grader. Boksene satte jeg ut. Boksen med kaldt vann stod nærmest husveggen. Det kalde vannet frøs først. Jeg stoppa da det var en så sterk ishinne at den kunne bære en liten stein. Det varme vannet hadde ikke frosset ennå.
Her er bilde:
Etterpå bytta jeg slik at jeg hadde varmt vann i kaldtvannsboksen og omvendt uten at det ble noen endring på resultatet.

Her kan dere lese en fysikkblogg om fenomenet som jeg ikke greidde å vise: At varmt vann skal fryse før kaldt vann - det kalles Mpemba-effekten. Det er link til den opprinnelige artikkelen til Mpemba på denne bloggsiden. I kommentarene under bloggartikkelen vises det at Mpemba-effekten ikke er så lett å vise:  Fysikk og fascinasjon: Fryser varmtvann fortere enn kaldtvann?

Jeg prøvde med kokende vann for gøy også. Det var det samme som skjedde: Det kalde vannet frøs først.
Det dampa fælt. Oppførselen til kokende vann er ellers uinteressant i dette tilfellet siden det ikke er aktuelt å gi dyra det.

Jeg er fornøyd med resultatet: Lunka vann fryser seinere enn kaldt vann. Dyra mine skal fortsatt få springvarmt vann om vinteren.