søndag 8. mai 2016

Overvintrende roser i H4:

Jeg har begynt som rosedyrker. Høsten 2013 fikk jeg ei diger Hurdalsrose som vi klippa ned og flytta. Den vokser som "ugras". I fjor sommer blomstra den flott, se her: Rosene mine

Hurdalsrosa, ubeskåret
 De lange skuddene beskar jeg nå nettopp, så blir den ikke så grådig høy:

Beskåret Hurdalsrose
Hurdalsrosa, Dronningen av Danmark, Lykkefund og pimpinellerose er herdige som bare det i sone H4 (og kaldere soner). Her er Dronningen av Danmark nå:

Dronningen av Danmark
og Lykkefundrosa, som også vokser som "ugras":

Lykkefund
Jeg kunne sikkert ha beskåret den, men jeg har lyst på en nedgrodd utestue full med blomster i juni.
Pimpinellerosa mi glemte jeg å ta bilde av nå, men den vokser slik sånne roser pleier, med masse rotskudd. Foreløpig er det greit fordi den ikke er så stor. Den står i en buskashekk der vi slår på hver side.
Chinatown-rosa har overvintra to vintre nå og begge vintrene har den frosset kraftig tilbake:

Chinatown
Den blomstra likevel i sommer. Den vokser så godt og remonterer jo. Men jeg tror jeg skal skjerpe meg med vinterdekking på den!
I fjor kjøpte jeg to roser til: En Peace-rose som skal tåle H4, men det spørs:

Peace
Dette skuddet her og den grønne greina er håpet mitt:

Peace-skudd
Det ser ikke så grådig friskt ut... Jeg satte den inne med husveggen i noe jeg mener er en lun krok. Vi hadde en periode med nærmest barfrost i februar og nærmere 20 kuldegrader. I januar var det noen uker med 20 kuldegrader, men da hadde vi snødekke.
Alle rosene har jeg tatt bilde av med blomster på i innlegget Rosene mine.
Etter anbefaling fra Dag Lyngar sin bok "100 av våre beste roser", er Mary Rose en av Austinrosene det er lettest å lykkes med, derfor ble den kjøpt i fjor:

Mary Rose
Bildet viser at det stemmer bra! Den har bare friske greiner og masse blader allerede. Den er vel kommet like langt som Lykkefund.
Jeg vil lære mer om roser, så i vår meldte jeg meg inn i Roseforeningen og fikk sortslista deres og flere blad i "velkomstpakka". I slutten av uka kom det et nytt stort roseblad som jeg skal kose meg med i dag. Her er innholdsfortegnelsen:

Rosebladet
God helg!


mandag 28. mars 2016

Mønjelilje og amaryllisblomstring. Drue og chili vokser.

Endelig blomstrer mønjelilja Clivia minata mi igjen! Den har vært blomsterløs i mange år. For et år eller to siden fikk jeg høre at den likte litt lavere temperatur enn vanlig stuetemperatur. Den står i nordvestvendt vindu i et kjølig rom (10-15 grader celsius). Den er snart 20 år gammel.

"Amaryllisen" min har jeg mer flaks med. I fjor trodde jeg ikke den skulle blomstre for sommeren før ble den nokså brutalt delt. Den blomstra - og det gjør den jammen i år også med tre eller fire blomsterstengler. Den står i vinterhagen der det er ca. 10 grader unntatt når sola står på. Ved siden av står et Keisertre som jeg sådde i fjor.
Druene vokser som bare det. Jeg er spent på om det blir litt skikk på dem i år. Jeg har hatt grådig mye meldugg på dem. I fjor fikk de større potter (20 liter murerbøtter med hull i bunnen).
I dag har jeg prikla tobakksplanter - prydtobakk, selvsagt. Men de er ikke så vakre, så jeg tok heller bilde av chiliene mine som fortsatt vokser i oppdrettsanlegget mitt på badet:
Der er det varmt nok for de varme-elskene plantene, men dårlig med bestøvende insekter. Jeg tenker de kan få slippe å bære chili ennå, så jeg har ikke forsøkt meg som insekt på dem.



lørdag 26. mars 2016

"Belgisk hegn" ble det ikke av pilhekken...

"Fletta" pil-hekk...
Belgisk hegn skulle dette bli. Jeg kjøpte pilkvister på Hagemessa i forfjor vår - rødpil. De vokste som bare det i fjor - står om dem her: http://gentiananivalis.blogspot.no/2015/02/gasunger-lkspirer-og-prikling.html  med link til hva en belgisk hegn er.
Etter vinteren så hekken slik ut:
Nesten alle pilekvistene lå flat etter jorda. Mulig de har blitt overkjørt... Det var ikke så lett å få fletta dem pent, for de var stive og tjukke, kvistene. Kanskje jeg kan få det finere etter hvert ...

Inne vokser småplantene og noen spirer og noen skal snart sås. Ute går det heldigvis sakte sånn at våren kan nytes lenge. Her kommer snart julerosa:
Krokus, iris, primula og blåveis har jeg flere av, men i dag var de ikke så fotogene. Her er krokus fra en dag med sol denne uka:
Crocus tommasinianus 'Barr's purple'

God påske!

lørdag 30. januar 2016

Keisertrærne mine lever, men julestjerna er død

Keisertre i vinterhagen

Keisertre i kjelleren
Her er keisertrærne mine Paulownia tomentosa, som jeg sådde i fjor. Den ene overvintrer i jordkjeller med plantelys og den andre i vinterhagen. Jeg var redd begge to døde i sommer. De mista alle bladene tidlig på sommeren og har siden vært en pinne i ei potte. Men nå kommer de! Jeg har skrevet om dem før her - at pinnen ikke kjentes død og tørr ut og derfor ga jeg dem en sjanse. Det var lurt.

Julestjerna mi som jeg har hatt siden 1998 er det verre med: Nå er den død. Den mista også alle bladene sine. Nye skudd visna. Jeg dro opp planta, fjerna døde greiner og døde røtter og potta den om for ei stund siden. Men den er død.
Det er litt trist siden jeg har hatt den så lenge, og i 2012 så den sånn ut:
Jeg tror kanskje den skulle ha sluppet å være ute mye av sommeren i fjor. Julestjerner er ikke alt for glade i kulde.
Nå er det bare å begynne på nytt!
Jeg har sådd, og chili og artisjokk spirer. Flere ganger om dagen går jeg og ser etter spirer.
God helg!

søndag 6. desember 2015

Streptocarpus - Vrifrukt

3. januar i fjor sådde jeg ei pakke frø med vrifrukt Streptocarpus 'Dragen Mixed'. Det var ørsmå frø, og jeg prikla grovt over i 4 potter. Det ble "planter som fikk flere farger på blomstene" - sånn så det ut i alle fall siden de var så dårlig prikla. De blomstra i fjor og blomster nå, men var litt pjuske i sommer. Jeg delte dem, og siden da har de blomstra. Nå begynner det å nærme seg at det er en plante pr. potte:

Fargene går fra lys rosa til blålilla. Jeg syns det er så pent at det er så mange forskjellige fine farger på blomstene som passer så bra samen. De har veldig pene blad også.



De står ute, men under tak om sommeren. Jeg har hørt at bladene ikke skal like å få vann på seg. De vannes ovenfra. Av og til søler jeg litt vann på bladene uten at det ser ut til å gjøre noe. Kanskje det bare er tull at bladene ikke tåler vann? Det pleier jo å regne på plantene i naturen...
Nå står de kjølig med plantelys i vinterhagen. Da holder de seg pene lenger enn om jeg hadde dem i stua, og jeg trenger ikke vanne så ofte. Det er av og til praktisk å ha plantene der det er enklest å passe på dem. "Normale folk" har dem i stua og hiver dem om/når de blir stygge :-).


God kveld!

lørdag 28. november 2015

I siste liten...

Endelig forsvant tælen og jeg fikk tatt opp gulrøttene, kålrota, pastinakk, persillerot og skorsonerrot/salsify. Jeg prøvde på onsdag med hadde ikke sjans å få ned greipet. I år har jeg ikke laga ordentlig gulrotjord (sand + kompost). Bare det øverste laget var sånn. Da er det grådig tungt å dra gulrøttene opp av den stive leira. Ofte får jeg ikke med den nederste delen av rota. Skakke gjøre det om igjen...
Innhøstingen var ikke så verst:

Dette var det peneste, men selv det er spist på av gulrotfluer, jordrotter og andre jeg må dele maten med om jeg ikke passer på. Gulrotnettet ble ikke helt tett, så det blir redesign til våren.
Det er kjekt å ha husdyr å dele maten med i stedet:
Ei diger bøtte med gulrotgras som har overlevd i 10 kuldegrader med litt fiberduk på. Jeg la over fiberduk da kulda kom litt brått på, men dessverre blåste mesteparten av duken av.
Kaninene Johanne og Svartepus koser seg med gulrøtter med gras og persillerot.

Geita Pippi eter gras og røtter fra pastinakk, skorsnonerrot, persillerot.
I år har jeg ikke tynna gulrøttene. Jeg sådde til og med veldig tett siden frøene var gamle (mange år). Det har for det meste gått helt bra - sånn går det:

Persillerotfrø leste jeg var veldig dårlige til å spire som gamle frø. Derfor sådde jeg tett  med dem også. Ingen tynning rakk jeg i år. Det gikk ikke bra med persillerøttene. De var små, for gamle persillerotfrø spirer som bare det. Kanskje de liker varmere somre. Planen er i alle fall å tynne persillerota til neste år...
En ryllikblomst har overlevd 10 kuldegrader i mange dager. 
God helg og advent!


onsdag 4. november 2015

Potteplanter i vinteroppbevaring og siste gresskar høsta

I dag har de fire engletrompetene flytta ned i kjelleren til vinteroppbevaring. Det er en jordkjeller med temperatur 10-15 grader. Jeg har hengt opp et lysarmatur med 2x58 W 1,5 m lange lysrør med timer. Lysrøret er det mest hvite lyset Biltema hadde. Ingen engletrompeter har blomstra i år, men det er knopper på dem. Kanskje de kommer i blomst nå i kjelleren?

To potter kala er også flytta ned. Der kommer det spirer. De har ikke vokst noe i hele sommer.

I tillegg overvintrer potetplanta mi, Solanum, i kjelleren. Den har jeg pleidd å ha i vinterhagen, men det pleier å bli så trangt der.
I fjor hadde jeg første overvintring i kjelleren og det gikk så fint med alle plantene. Da kan potetplanta også få bo der. Noen planter passer jeg litt bedre på en andre blant annet fordi noen har en spesiell historie eller fordi de er vanskeligere å få tak i. Engletrompetene og kalaene har jeg sådd sjøl og det var ikke vanskelige planter.

Keisertrær sådde jeg i år. Spiringa gikk fint og de levde fint inntil jeg satte dem ut. Da felte de alle bladene og har stått nakne i hele sommer. Stammen kjennes ikke tørr og dau ut, derfor har jeg satt et keisertre ned i kjelleren og et skal stå i vinterhagen.
Her kan en lese om keisertrærne, Paulownia tomentosa. Det er vel fare for at det var et mislykka prosjekt. Jeg får se til våren...

Siste gresskar er høsta. Det blir gresskarsuppe, en variant av denne Gresskarsuppe fra Tuaihagen og huset - og varianten er inspirert av de andre suppene hennes.  Jeg har egendyrka chili og sjalottløk som skal oppi. Dessuten har jeg hvitløk og ingefær i kjøleskapet. Buljongterning må i. I oppskrifta i linken var det brukt karri - det er godt!
Jeg liker når suppa er varm og river litt i halsen :-).
Til neste år skal det egendyrka hvitløk i, for jeg satte fedd i helga som var.
Fortsatt god høst!