fredag 30. januar 2015

Spirer

Nå spirer det hos meg. Denne kassa var det flest spirer i.
Gyldenlakk har jeg aldri dyrka før. Den spirer godt.
Jeg sådde akeleier inne i fjor uten kuldeperiode og det gikk fint, så da gjør jeg det samme i år igjen. Det er en liten spire av de gule akeleiene.
Spraglene har ørsmå frø. Jeg ser de kom nokså tett i potta. Jeg syns ikke det er så farlig om det ser ut som en plante har forskjellige blad fordi det egentlig er flere planter.

Chilispirer er takknemlige å fotografere
og greie frø å så også siden de er så store. Dette er Chili Hot Cheyenne F1. Her er det kjempeflotte bilder av chilispirer: Enhagemeddam.blogspot.no

Kaktus, levende stein (Lithops) og agave mix var noe av det første jeg sådde.
Det går bra med agavene og kaktusene. Lithopsen tror jeg kanskje ikke det blir noe av.

Disse spirene er jeg veldig fornøyd med. Det er keisertre, Paulownia tomentosa. Jeg greier ikke la være å falle for sånne fristelser i frøkatalogen, selv om erfaringen min er at disse eksotiske frøa oftest ikke spirer for meg. Jeg har ikke undervarme utenom litt varme fra badegulvet.

Her er "spirerommet" mitt:
Plug-and-grow-lampa henger i tørkestativet som dermed ikke kan brukes til klestørk på en stund...
Navnet på alt jeg har sådd hittil i år finnes under fanen Såliste.

God helg!

tirsdag 27. januar 2015

Prydgras og oppfølger av vannfrysing

Prydgras er fint. Det har jeg lite av. Dette er noe "villgras" i kanten av kjøkkenhagen. Det er ganske flott og høyt nå. Jeg la ikke merke til det i sommer.

Oppfølger av vannfrysinga mi fra forrige bloggpost: 
Her er link artikkelen til Mpemba og Osborn: Cool? Mpemba&Osborne1969. I slutten av artikkelen er det en graf som viser at romtemperert vann er det som fryser seinest.

I dag har jeg satt ut romtemperert vann og springvarmt vann (ca 55 grader). Jeg kalte vannet romtemperert etter at kaldt vann fra springen hadde stått i hermetikkboksen i romtemperatur (ca 20 grader) i ca 2 timer.
Det romtempererte vannet frøs først, men det springvarme vannet var så vidt begynt å fryse da ishinna på det romtempererte vannet kunne bære en liten stein:
Romtemperert vann i boks merka kald og springvarmt vann (ca 55 grader) i boks merka varm.
Springvarmt vann hadde begynt å fryse, men det var ingen kontinuerlig isflate.
Utemperaturen i dag lå mellom minus 5 og 6 grader Celsius. Jeg mangler termometer (utover et steiketermometer) til å måle vanntemperaturen.

Her er mer om Mpemba-effekten og flere linker: Fysikk og fascinasjon: Fryser varmtvann fortere enn kaldtvann?

Til tross for uvitenskapelige forsøk, kom jeg med en konklusjon sist som jeg opprettholder:
Jeg gir springvarmt vann til hønene når det er frost ute, fordi varmt vann fryser seinere enn kaldt vann.
Dette passer med sunt bondevett og jeg lurer på hvorfor i all verden jeg har tvilt på det :-).

fredag 23. januar 2015

Varmt eller kaldt vann til hønene om vinteren?

Vi er flere hagebloggere som har høner. Det sikkert flere enn meg som har problem med at vannet til hønene fryser om vinteren. Mine høner bor sammen med to geiter og 5 kaniner i et gammelt, uisolert fjøs. Når det er 10 kuldegrader eller mer ute, fryser vannet til hønene.

Det er mange som sier at en skal sette ut kaldt vann i stedet for varmt vann fordi det varme vannet skal fryse raskere. Dette høres ulogisk ut.

Siden det var 7-9 kuldegrader ute i dag, passa det bra å eksperimentere litt:
Jeg har brukt to like blikkbokser med et plastikklokk som jeg satte under bunnen av boksen for å isolere litt mot marka. Den ene boksen fylte jeg med kaldt springvann og den andre med varmt springvann - med et steiketermometer fant jeg at det varme vannet holdt nesten 55 grader. Boksene satte jeg ut. Boksen med kaldt vann stod nærmest husveggen. Det kalde vannet frøs først. Jeg stoppa da det var en så sterk ishinne at den kunne bære en liten stein. Det varme vannet hadde ikke frosset ennå.
Her er bilde:
Etterpå bytta jeg slik at jeg hadde varmt vann i kaldtvannsboksen og omvendt uten at det ble noen endring på resultatet.

Her kan dere lese en fysikkblogg om fenomenet som jeg ikke greidde å vise: At varmt vann skal fryse før kaldt vann - det kalles Mpemba-effekten. Det er link til den opprinnelige artikkelen til Mpemba på denne bloggsiden. I kommentarene under bloggartikkelen vises det at Mpemba-effekten ikke er så lett å vise:  Fysikk og fascinasjon: Fryser varmtvann fortere enn kaldtvann?

Jeg prøvde med kokende vann for gøy også. Det var det samme som skjedde: Det kalde vannet frøs først.
Det dampa fælt. Oppførselen til kokende vann er ellers uinteressant i dette tilfellet siden det ikke er aktuelt å gi dyra det.

Jeg er fornøyd med resultatet: Lunka vann fryser seinere enn kaldt vann. Dyra mine skal fortsatt få springvarmt vann om vinteren.

lørdag 3. januar 2015

Årets første såing:


Rekebokser er fine frødrivhus - kanskje?
I fjor var jeg alt for tidlig ute med såinga mi. Jeg har ikke noe drivhus og i vinterhagen er det ganske fullt av planter som overvintrer. Dessuten lærte jeg i fjor at å overvintre planter og ha spirer i samme rom ikke er så lurt fordi det som oftest er litt skadedyr (lus etc) på de overvintrende plantene. Spirene takler ikke lusa så godt som de store plantene. Det blir sikkert overfylt i år også, men kanskje ikke så tidlig som i fjor...
Jeg har sådd kjempeverbena. Den var treig til å spire i fjor. Chili-frøene jeg har sådd, spirte ikke i fjor. Nå har jeg tømt pakka i jorda. Jeg greier ikke å hive frøene...
Litt sukulenter:  Kaktus, agave og levende steiner (lithops). Det siste er nyanskaffete frø. Jeg er spent på om jeg får til å drive fram dem.
To fristelser: Pasjonsblomstfrø (Passiflora incarnata) som er kjøpt + keisertre (Paulownia tomentosa) er også sådd.
Det er noen flere gamle frø som ikke spirte i fjor, som får en siste sjanse nå.
Ordentlig våronn med sånne planter jeg får til, skal jeg vente litt med.

søndag 7. desember 2014

Ønskeliste til jul?

Vigdis i Min villahage fristet meg i januar med et innlegg om en hagedesignbok fra Royal Horticultural Society:  Encyclopedia of Garden Design. Den kjøpte jeg og leste fra perm til perm. Jeg kunne ikke noe om hagedesign fra før. Det er masse bilder i den. Dermed er det lett å forstå designprinsipper og forskjellene på de ulike hagestilene. Bak i boka er det en nokså stor liste over trær, busker, stauder inndelt etter størrelse. I tillegg er det små rammer med for eksempel oppramsing av skyggetålende busker. Herdighetsangivelsene er for britiske forhold. Kamelia er for eksempel "Fully hardy". Det er de i alle fall ikke her (ennå...).  Jeg bruker Hageselskapets sortliste for herdigheten/dyrkningsforhold og får ideer fra lista til Encyclopedia of Garden Design.
Les anbefalingen i Min Villahage, link her: Bokanbefaling!

I tillegg kjøpte jeg en botanikkbok som også er fra Royal Horticultural Society (RHSshop: Botany for Gardeners):

Her er innholdsfortegnelsen:
Det meste forklares slik at oss ikke-botanikere henger godt med. Det er en praktisk bok som forklarer hvorfor vi skal beskjære, hvorfor det går an å ta stiklinger, hvorfor plantene strekker seg etter lyset osv. Det er en vakker bok, bare se på illustrasjonene!
Her er en side om jordstruktur:
I tillegg til de vakre plantetegningene er det også mange illustrerende figurer/tegninger. 

Litt ukebladstoff fra boka:
Plantene kan føle lyd og lager lyd. Her beskrives det at maisrøtter vokser i retning av en lydkilde med frekvens omkring 220 Hz. Maisrøttene sender ut lydbølger med frekvens i samme område. Det er likevel ikke dokumentert at det er talelyden som er årsaken til at plantene trives bedre når vi snakker med dem - se rammen "Botany in Action". 

Det er stikkordsregister i boka og den er på 224 sider.
Boka frister til å lese og lære enda mer botanikk, så det kan bli litt dyrt... :-)

onsdag 3. desember 2014

Frost og Sjømannstrøst

 
Frost. Kulderekord hittil: -4 grader. I vinterhagen er det treglassvindu. De fryser til på utsida.
 
Sjømannstrøst er en plante som tåler varmt, tørt, lysfattig inneklima. Den er ikke i vinterhagen. Jeg har fått stiklinger på jobben når de har kasta/rydda opp i plantene der. I 2011 fikk jeg ei ordentlig plante:
Året etter fant jeg en stilk i søplebøtta:

Det kom aldri noen røtter på stilken, så da planta jeg den:
Ut på sommeren så den ut som den skulle skyte skudd, men så gadd den ikke likevel. Stilken var fast, så den virka ikke helt dau. Da kunne jeg jo ikke kaste den. Den ble planta sammen med den store Sjømannstrøsten sammen med noen andre stilker jeg fant i søpla seinere. Jeg har vel tenkt at det aldri kom til å bli noe av disse stilkene. Men for noen uker siden oppdaget jeg:
De minste Sjømannstrøstene med de mørkeste bladene er disse stilkene fra søplebøtta. Nå kommer de!
God advent!



 




søndag 23. november 2014

Novemberblomstring

Brokkoli
I kveld kommer det noen blitzlysbilder av plantene ute. Det er mørketid og fort gjort å glemme å ta bilder mens det ennå er dagslys :-). Brokkolien min er litt seint ute. Det ble en blomst i stedet for middagsgrønnsak denne gangen.
Mer blomster fra hagen:
Ringblomst

Tobakksplante

Klokkeranke

Lupin

Chinatown

Chinatownrosa har så flotte knopper og jeg er så spent på om de rekker å springe ut. Det er jo ikke noe jeg kan vente meg. Rådyrene koser seg med blad og skudd på rosa, men heldigvis har de ikke tatt knoppene (ennå).