Vårblomstring og gnagerskader på roser

Nå er våren kommet og det går langsomt som ønsket. Disse har holdt på i flere uker. Jeg vet ikke hva de heter, enda jeg har kjøpt løkene og satt dem sjøl en eller annen gang, tror det må ha vært i fjor høst.

I går tok jeg av granbar som rosene var dekka med og fant gnagerskade på to av rosene. Er det gnagerår i år, tro? Vi kverna opp to kvisthauger på lørdag og der hadde gnagerne kosa seg med bjørkekvister. Tidlig i vinter kjørte jeg inn noen paller med ved - og der var det gnagerreir. 

Her er rosene mine: 

Dette er Augusta Luise. Greinene er gnagd helt ned. Så den må skyte fra over podestedet, skal den overleve. Jeg får bare vente å se. Beskar de ødelagte greinene helt ned. 

Her er Gertrude Jekyll, den har mange flere greiner, så der tror jeg det er mer mulighet: 

Jeg klipte den godt ned også. Etter regelen med museører på bjørka, er det vel litt tidlig, men jeg tror ikke det er så farlig. Vinteren er over her nå. Det er høl etter graving her, så lurer på om det er vånden som har kosa seg. Vi har en del vånd, og katta har vært inne i vinter. Hu kan vel kanskje få lov til å kalle seg pensjonist, 1. mai blir hun 14 år. Frisk er hun, men ble skremt av en hund i høst, så hun har holdt seg inne i vinter, for det meste. 

Nå er hun i gang igjen. Stakkars vånd og mus nå. 

Jeg sådde reddiker og spinat 18. mars, og nå spirer i alle fall reddikene.

Jeg har plexiglass over frøene i en BEDD-kasse i metall, og mot sørvest. I nabokassa er det tulipaner som er litt spist på av rådyr. 

De fleste tulipanene har jeg i et inngjerdet lite område, da blir de rådyrsikre: 

Inne gror det godt. Klokkerankene klatrer og hefter seg fast i alt mulig. Den ene knakk i stilken da jeg skulle flytte den til litt kjøligere rom, så da fikk den stå. Det har gått bra hittil: 

En stemor sådd 24. januar blomstrer allerede: 

Jeg får begynne å herde dem for å få dem ut snart. 

Mønjelilje (Clivia minata) blomstrer også: 

Fortsatt god påske!

 

Årets første løkblomster

De første krokusene som kommer her, er snøkrokus, crocus tommasinianus 'Barr's purple'. Denne fant jeg da jeg rydda i bedene i går, men den sprang ut i dag. 

En annen plass i hagen har snøklokkene så vidt begynt: 

Nå må det ikke gå for fort! Dette er en av de beste tidene på året, syns jeg. 

Prikling og såing

 Årets tredje såing og andre prikle-omgang. Denne gangen har jeg sådd tomatplanter, løvemunn og mer nicotiana/tobakkshybrider. Ordentlig tobakk også, men jeg røyker jo ikke. Det er bare moro å se hva slags plante det blir. 

Etter årets andre prikling, har jeg starta opp en tredje plass i huset. Nå dyrkes det på kjøkkenet, badet og et soverom - starta på soverommet i dag med dem som ble prikla først i år. Det er et uoppvarma soverom mot nord.  

Asparges, gyldenlakk, stemor

På badet er de nyprikla sammen med en del av frøpottene. Det er mer effektiv spiring med undervarme. Sådde et par nicotiana typer sist som sto på kjøkkenet, og der har jeg bare fått en plante. Så nå har jeg sådd på nytt i undervarmetunnellen.

Her er en Cleome spirene mine - jeg fikk seks stykker i år:

Cleome spinosa, paradisspinner - eller edderkoppblomst.

En av klokkerankespirene mine har blitt lys, de andre er sånn lilla-aktige, for jeg har kjøpt frø som skal bli planter med blålilla blomster. Jeg tipper den blir hvit, sånt er spennende: 

Cobaea scandens, klokkeranke

På kjøkkenet er det nå tomater som skal spire: Det er sweet aperitif (småtomater) og black seaman (bifftomat som det blir noe av på friland), zuckertraube (småtomater), gardnerers delight (småtomater). Fire sorter jeg ikke har hatt før: Bombonera F1, Big Daddy hybrid, Orange Paruche F1 (gule små), Cocktail Crush F1. Jeg har pleid å ha Sungold, men fikk ikke tak i det da jeg bestilte frø. Sungold er veldig gode orange små tomater, og det er en god sort som bærer godt og tåler mye. Sorten Orange Paruche skal også være veldig søt og god. Gardners delight er like gode som navnet sier, og det blir alltid mange av dem, så det er en fin sort, syns jeg. 

God avslutning på helga!

Vår og spirer

 

Nå komer de første løkspirene! Dette er en lun plass i husveggen med litt steiner inn mot muren. Det er et gammelt bed som jeg rydda opp i ved å fjerne alt, men ta vare på det jeg fant av gamle løker i jorda. Det sto en brudespirea der som jeg måtte flytte. Den er jeg spent på om kommer igjen. Etter grundig rydding flere ganger av røtter og spirer utover høsten, så satte jeg løker. Det pleier jeg å ta bilder av, men det ser ikke ut til å ha skjedd denne gangen. Så nå blir det ekstra spennende hva som kommer. 

Her kommer rabarbraen: 

Det er en nokså gammel klump. Jeg planta den ved en slags låvebru vi hadde der da vi flytta hit. I fjor reiv vi den råtne låvebrua, så nå skal området "innredes" på nytt. Rabarbra skal ha godt av å bli tatt opp og delt av og til. Den beste safta som fins er rabarbra-saft, syns jeg! 

Ved 2

På denne tida av året er det ved som er tema. Jeg kjører inn ved som har tørka på pall ute. 

De siste dagene har de regna litt og vært plussgrader, så nå går det mot vår. Inne vokser og spirer det litt etter litt. Jeg har slitt med å få Cleome, eller edderkopp-blomst, til å spire flere ganger, men i år har jeg fått flere spirer. De har undervarme, men undervarmen går av sammen med lyset om natta. Noen har fortalt at de liker døgnvariasjon på temperaturen når de skal spire. Her er det bilde av dem med blomster i innlegg fra 2015: Edderkoppblomst spirer ikke

God helg!

Per varmestein - nå starter våren - snart...

 I dag, den 22. februar, var St Peter lei vinteren så nå har han kasta glødende varme stein i vannet, nå går tælan og isen på fjorden - i følge gammal kunnskap. Det ser ikke helt sånn ut på yr.no ennå. 

Men inne er det tegn til vår: 

Frøspiring i vinduskarmen

Planteframdriving i gang på badet

På badet har jeg en tunnel med en varmematte og plastduk rundt. Den har jeg hatt i flere år nå. Jeg har ei ramme med tre LED-lys som henger i buene. Plantene kan ikke bli så høye inni tunnellen, men fin i starten.

Ute er det vinter, veldig fin vinter i år! Stabilt med snø og kulde siden jul og ikke hålkeføre. 

Kjøkkenhagen

Fuglene får mat i et epletre:

Spettmeis

I vinterhagen og kjelleren venter planter på våren. Her er det sarcococca confusa som sørger for at vinterhagen lukter blomsterbutikk. I år starta de før jul. Så deilig lukt! En kjenner lukta før en ser blomstene, men nå er det ikke vanskelig å se blomstene heller. De har sådd seg sjøl i potta si, har jeg sett. Men det er begrensa med antall planter en kan ha siden de ikke er herdige her, regner jeg med. 

Sarcococca confusa

Vinterhagen

Her er fra kjelleren, det er engletrompeter, diverse agapanthus, georginer, Mt Bresia mm. Jeg har litt lys på for det er ikke kaldt nok så de vokser litt.

Katta klagde på manglende gras, så her er det kattegras som er det samme som havre. 

Jeg skreiv et innlegg om drivhusplanene mine Drivhusdrømmer i mars 2021. Jeg sendte epost  til kommunen og spurte om jeg måtte søke siden vi bor i LNF-område. Siden jeg ikke hørte noe, ringte jeg en gang, og da fikk jeg høre at det måtte søkes om dispensasjon fordi vi hadde for mye bebygd areal - over 200 kvm med hus. Men utnyttelsesgraden er < 1 % av arealet... Så jeg ga opp. Men forrige uke fikk jeg en telefon som svar på eposten jeg sendte for 5 år siden. Ingen problem å bygge drivhus. Så nå er jeg igang igjen med drivhusdrømmer som jeg håper blir reelle! 

Tomta er grei. De gale geitene er døde nå, så nå er det kjøkkenhage og blomster der geitene gikk, bak plankegjerdet på bildet under. Jeg planla sist en murvegg mot nord mot geitene. Murvegg er bra for varmelagring, så lurer fortsatt litt på om jeg vil ha litt mer mur mot nord. Jeg leser om u-verdier, fundament og gulv og størrelse. Det blir vel ikke helårsdrift, tror jeg. Jeg har jo vinterhagen min til det - og den kjelleren. Vi har hatt noen somre der det har vært veldig lett å tenke seg at drivhuset kan bli for varmt. Det er dårlig med skygge fra trær på drivhustomta mot sør, litt mer tre/busker mot vest. Jeg tenkte jeg kunne plante et epletre foran. Det får en sjelden nok av. En kan visst få en skyggeduk også til huset. 

Drivhustomta

 

God helg!

Ved

 I går hogde vi ved. Ja, først kappa vi den med motorsag. Bildet over viser hoggestabbe, økser og den svarte greia er en stokkholder. Fin å ha når en kapper opp stokkene. 

Oppe ved huset har vi en hjemmesnekra stokkeholder, vist i forgrunnen på bildet under. Den kan ta mange tynne greiner. Den svarte greia kan ikke det, men en kan jo lure på vitsen i å lage ved av tynne greiner.

Bildet over viser to små vedla ved huset. Metallstativet er til en ny vedtørkingsmetode for oss: 

Stativet settes rundt en europall og så trer en en vedsekk på stativet og fyller den med ved. På toppen kan en få en egen presenning med kroker til å feste i sekken. Her kan veden stå i sol og vind og bli tørr. Vi har ikke traktor med pallegafler, så det blir trillebår for å få veden i hus etter at den er tørr. 

Da jeg var liten, lagde faren min vedla ute i skauen, pinner på marka og kløyvd ved med barken opp. Tørken var varierende. Så faren min har bygd tre vedhus. Vi tar fra et, et er i tørk og et blir fylt: 

Over er huset som er i tørk. En kaotisk vedhaug. Får ikke mest mulig ved inn i huset på den måten, men kanskje det er bra for tørken? Kan jo lure på åssen personer vi er som har en sånn kaotisk vedhaug, jfr. karakterisering av personer ut fra ved i boka "Hel ved" - tror det ikke det var noen positiv karakteristikk vi ville fått. 

I det andre vedhuset ser det helt annerledes ut: 

Dette er vel fin orden! Men her lurer jeg på hvordan tørken blir. Heldigvis jobber vi ikke så veldig fort, så det blir gradvis fylling av huset. Vi er litt skeptiske, så det var derfor vi begynte med pallene og vedsekkene. Pallene har vi uansett etter diverse bygging og hellelegging etc. 

Vi har fortsatt en del igjen å kløyve. Dette er svære graner som har vært toppa diverse ganger. Det anbefales ikke - tung ved å jobbe med. Bedre å ta hele treet ned og plante et nytt. 

Når en blir gammel, tar en vel heller toppen av treet for en rekker ikke å se et tre vokse opp før en dør. Snakka med ei nabokone, og hu sa det var sånn. Alle gamle menn tar toppen av treet i stedet for å hugge treet ned, sa hun. Jaja. Grana kan trenge fra 20 til 40 år før den setter kongler. En blir fort for gammal til å oppleve det om en sår et granfrø. 

Fortsatt god helg!